Høyesterett kom til at en utleier ikke kunne kreve dekning av utgiftene ved å sette de utleide lokalene i den stand de etter avtalen skulle ha ved tilbakelevering, i et tilfelle der slik utbedring var uaktuelt; det var allerede ved leietidens opphør klart at lokalene skulle bygges helt om.
Høyesterett delte seg i et flertall og et mindretall (3-2) når det gjaldt begrunnelsen. Flertallet mente at man stod overfor et erstatningskrav der de vanlige vilkårene for erstatning, blant annet økonomisk tap, måtte gjelde så langt ikke annet fremgikk av loven.
Mindretallet mente at utleiers krav på dekning av nødvendige utgifter til utbedring av mangler ikke er et erstatningskrav, og at slike utgifter derfor kan kreves dekket selv om utleier ikke er påført økonomisk tap ved misligholdet, men at det måtte gjøres unntak når utbedring ikke hadde noe fornuftig formål – slik tilfellet var i denne saken.
Kilde: Høyesterett
