Skatt

Dette bør du tenke på før du flytter til utlandet

By 20. mars 2019 oktober 11th, 2019 No Comments

Går du med planer om å flytte utenlands? Her er noen punkter til hva du bør tenke på når det gjelder skatt.

Skattemessig bosted: Hvor vil du bli skattemessig bosatt?

Globalskatteplikt

Utgangspunktet er at dersom du har bodd i Norge en stund, så er du å anse som skattemessig bosatt her. Det innebærer at du er såkalt globalskattepliktig til Norge, det vil si skattepliktig til Norge for all inntekt og formue, uten hensyn til hvor i verden inntekten er opptjent eller formuen befinner seg. Skal du bli skattemessig emigrert fra Norge, er du nødt til å oppfylle tre vilkår:

1. Du må ta fast (permanent) opphold i utlandet. Dette innebærer at ditt opphold i utlandet må være ment mer enn midlertidig.

2. Du eller noen av dine nærstående kan ikke disponere bolig i Norge. Med nærstående menes ektefelle, samboer eller mindreårige barn. Med å disponere bolig menes å direkte eller indirekte eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig.

3. Du kan ikke tilbringe mer enn 61 dager i Norge per inntektsår.

Vilkårene er kumulative. Det vil si at alle tre vilkår må være oppfylt.

Har du vært bosatt i Norge i mer enn 10 år, må du oppfylle vilkårene i tre påfølgende inntektsår, før du tidligst kan bli skattemessig emigrert fra år 4.

Skatteavtale: Har Norge skatteavtale med den staten du flytter til?

I så fall vil du etter omstendighetene kunne påberope skattemessig bosted i den andre staten i henhold til skatteavtalen. Det beror i utgangspunktet på hvor du disponerer fast bolig. Men i praksis koker det ofte ned til hvor du har ditt såkalte sentrum for livsinteressene, som skatteavtalene omtaler det som. Heri ligger en vurdering av til hvilken stat – Norge eller tilflyttingsstaten – du har dine nærmeste personlige og økonomiske forbindelser eller tilknytning. Vurderingen må gjøres konkret.

Avvergelse av dobbeltbeskatning: Hvordan unngår du dobbeltbeskatning mellom statene, dvs. mellom Norge og den staten du flytter til?

Dette stiller seg noe forskjellig ut fra hvilket land du flytter til. Flytter du til et land som Norge har skatteavtale med, kan dobbeltbeskatning avverges gjennom bruk av skatteavtalen. Metodene for unngåelse av dobbeltbeskatning varierer noe fra skatteavtale til skatteavtale, og ut fra type inntekt. De to vanligste metodene er kredit og alternativ fordelingsmetode. Valg av metode må gjøres konkret ut fra hvilken som er tilgjengelig i det enkelte tilfellet, eventuelt også ut fra hvilken metode som lønner seg mest.

I tillegg fins internrettslige regler i den norske skatteloven som har til hensikt å avverge dobbeltbeskatning. En praktisk viktig regel er den såkalte ettårsregelen. Denne går i korte trekk ut på at man kan få innrømmet skattenedsettelse i Norge, dersom man har et arbeidsopphold i utlandet på minimum ett års varighet (derav navnet ettårsregelen) og man ikke tilbringer mer enn seks dager i Norge i snitt per måned (72 dager per år) under utstasjoneringsoppholdet.

For øvrig fins regler om kreditfradrag også i den norske skatteloven, som etter omstendighetene kan gi rett til kredit i norsk skatt for den skatt man har betalt i utlandet.

Trygd: Beholder du medlemskapet i den norske folketrygden?

Mange tenker at så lenge de betaler trygdeavgift til Norge, så beholder de også medlemskapet i den norske folketrygden. Det gjør de nødvendigvis ikke.

Trygdemedlemskapet opphører når man flytter til utlandet for mer enn ett år eller tar jobb for utenlandsk arbeidsgiver. Skal man i slike tilfeller opprettholde medlemskapet i den norske folketrygden, må det søkes om såkalt frivillig medlemskap. Dette gjøres via særskilt søknad til NAV Internasjonalt.

Før man søker, bør det gjøres en kost/nytte-vurdering av fordelene med å opprettholde trygdemedlemskapet gjennom frivillig medlemskap, i forhold til alternative løsninger som medlemskap i lokal trygdeordning i utlandet eller tegning av privat forsikring, idet trygdeavgiftssatsene ved frivillig medlemskap i trygden er høyere enn ved ordinært pliktig medlemskap.

Exitskatt: Har du aksjer og/eller andeler hvis samlet latent gevinst overstiger kr 500 000?

Dersom du har aksjer og/eller andeler i selskaper hvis samlet latent (potensiell) gevinst overstiger kr 500 000, aktualiseres spørsmålet om såkalt exitskatt, eller utflyttingsskatt. Med «latent eller potensiell gevinst» refereres til hva som ville ha blitt den samlede gevinsten dersom du skulle ha solgt eller realisert aksjene/andelene på utflyttingstidspunktet. Grensen er satt på kr 500 000; er den latente gevinsten mindre, anses ikke utflyttingen som skattemotivert, og man går klar av exitskattereglene. Er den latente gevinsten høyere, gjør reglene seg gjeldende. Beregningen må nødvendigvis måtte gjøres konkret.

Reglene om exitskatt går i korte trekk ut på at norske skattytere som har opparbeidede, men urealiserte gevinster på aksjer og andeler i likestilte selskaper, blir skattepliktig på utflyttingstidspunktet for den latente gevinsten hvis han eller hun velger å flytte til utlandet for deretter å realisere gevinsten. Begrunnelsen for at beskatningen er knyttet til utflyttingen, er at fortjeneste som er opptjent mens skattyter er bosatt i Norge, skal være gjenstand for skatteplikt hit. Uten disse reglene kunne det i mange tilfeller ha vært for sent, etter som det ikke foreligger internrettslig norsk hjemmel for å skattlegge ikke-bosatte (emigrerte) skattytere for gevinst og gevinst i mange tilfeller kan skjermes fra beskatning i Norge i medhold av skatteavtale.

Det er mulig å få utsatt exitskatten mot at det stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen. Ved flytting til annen EØS-stat gis utsettelse uten sikkerhetsstillelse når Norge i medhold av informasjonsutvekslingsavtale kan kreve utlevert opplysninger fra den andre staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold og får bistand til innfordring.

Plikten til å betale exitskatt bortfaller dersom man ikke har realisert aksjen eller andelen innen fem år etter utflytting. Presumsjonen for skattemotivert utflytting er ansatt for å være svak når det har gått så lang tid.

Melding om utvandring: Må du melde fra til norske myndigheter om utflyttingen?

Flytter du til et land utenfor Norden, må du melde fra til Skatteetaten her hjemme. Skal du flytte til et nordisk land, trenger du bare å melde flyttingen i det landet du flytter til.

Ved flytting til et annet nordisk land (inkluderer Sverige, Island, Finland, Danmark, Færøyene, Grønland): Blir meldingen godtatt i tilflyttingslandet, blir du automatisk registrert som utvandret fra Norge.

Ved flytting til ikke-nordisk land: Når du flytter til et land utenfor Norden for mer enn seks måneder, må det meldes fra om dette til norske skattemyndigheter. Det gjøres ved å fylle ut flyttemelding som sendes til skattekontoret, men tidligst 14 dager før utreise. Det må legges ved pass eller annen gyldig legitimasjon. Skatteetaten avgjør da om du skal registreres som utvandret i Folkeregisteret. Dette er imidlertid ikke avgjørende for den skattemessige bedømmelsen. Du får brev fra Folkeregisteret når flyttemeldingen er behandlet. Brevet sendes til din nye adresse i utlandet.

Skattekort: Må du søke om endret skattekort?

I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å søke om endret eller redusert skattekort, typisk der du fremdeles skal jobbe for norsk arbeidsgiver, men skattetrekket skal ta høyde for endring i situasjonen. Det kan f.eks. være aktuelt å avpasse skattetrekket til at du vil komme til å oppfylle vilkårene for skattenedsettelse etter ettårsregelen.

Skattemelding: Må du fortsatt levere skattemelding i Norge?

Så lenge du opprettholder internrettslig skattemessig bosted til Norge, er du fortsatt pliktig til å levere skattemelding her. Og du vil fortsatt være alminnelig skattepliktig (globalskattepliktig) hit. Det innebærer bl.a. at du ikke kan holde utenfor den norske skattemeldingen den inntekt som du opptjener i utlandet, bare fordi den samme inntekten er skattepliktig der. Avvergelse av dobbeltbeskatning mellom Norge og oppholdsstaten må skje i henhold til gjeldende regler, jf. ovenfor, og ikke ved å unnlate å opplyse om den aktuelle inntekten. I praksis håndteres dette i forbindelse med skattemeldingen.

Atle Melø

Partner

Atle arbeider primært med tvisteløsning/prosedyre og rådgivning innen internasjonal personbeskatning.

Arbeidserfaring
2016- Advokat/Partner, Advokatfirmaet Melø
2016-16 Manager/Fast advokat, Deloitte Advokatfirma
2014-16 Høyskolelektor, Handelshøyskolen i Trondheim
2013-16 Advokat, Deloitte Advokatfirma
2011-13 Advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma
2010- Foreleser i forretningsjus, Handelshøyskolen BI
2007- Foreleser i forretningsjus, NTNU
Utdanning
2010 Master i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo