Høyesterett kom til at flertallsaksjeeieren hadde brutt en ulovfestet lojalitetsplikt og at det var ansvarsgrunnlag etter aksjeloven § 17-1. Kravet mot daglig leder førte ikke frem.
Morselskapet hadde, sammen med andre konsernselskaper, truffet beslutninger som til sammen medførte at virksomheten i ett av konsernselskapene ble overført til et annet. Det ble ikke betalt vederlag for overføringen av virksomheten. Høyesteretts flertall, tre dommere, fant indikasjoner på at dette støter an mot prinsippet i aksjeloven § 3-9. Morselskapets handlinger, sett i lys av de samlede disposisjonene i konsernet, medførte at morselskapet ikke hadde overholdt ulovfestede lojalitetsforpliktelser overfor minoritetsaksjonæren. Dissens 3–2.
Avgjørelsen fastslår enstemmig at det finnes lojalitetsforpliktelser mellom aksjeeiere som går lenger aksjelovens bestemmelser. Den viser at lojaliteten ved et selskaps handlinger må vurderes i lys av andre konsernselskapers handlinger.
Kilde: Høyesterett
