Selskapsrett

Aksjonæravtaler

By 29. januar 2020 No Comments

I tillegg til vedtektene kan det i forbindelse med opprettelsen av selskapet eller senere inngås avtale mellom alle eller noen av aksjonærene. Slike avtaler kan angå f.eks. selskapets virksomhet generelt, fordeling av styreplasser, selskapets utbyttepolitikk eller aksjonærenes rett/plikt til å avhende eller erverve aksjer.

I praksis kan aksjonæravtaler ha stor betydning for hvordan selskapet blir drevet. Formelt sett vil slike avtaler ofte regulere hvordan aksjonærene skal stemme på selskapets generalforsamling eller hvordan andre aksjonærrettigheter skal utøves.

Ikke direkte regulert i aksjeloven

Aksjonæravtaler er ikke direkte regulert i aksjeloven. Rettsspørsmål i tilknytning til aksjonæravtaler må derfor løses med utgangspunkt i alminnelige kontraktsrettslige regler, sett i lys av den selskapsrettslige kontekst. Det gjelder ingen krav om at en aksjonæravtale skal inngås på en spesiell måte, og det er heller ikke nødvendig at aksjonæravtalen er skriftlig.

Ulike grunner for å inngå aksjonæravtale

Det kan tenkes en rekke grunner til at aksjonærene inngår en aksjonæravtale istedenfor å bruke vedtektsbestemmelse. En grunn kan være at selskapet er en videreføring av et samarbeid i en annen organisasjonsform enn AS, og at aksjonæravtalen bare er den tidligere samarbeidsavtalen som heretter skal regulere samarbeidet innenfor rammene av et AS.

En annen grunn kan være at det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig flertall til å endre vedtektene, og at reguleringen derfor isteden inntas som aksjonæravtale. Dette har sammenheng med at vedtektsendringer normalt krever tilslutning fra to tredeler av stemmene og aksjekapitalen på generalforsamlingen. Gjennom en aksjonæravtale kan imidlertid de aksjonærene som er interessert, bestemme hvordan de skal forholde seg. Og hvis aksjonærene som er part i avtalen, formelt eller reelt til sammen representerer mer enn 50 prosent av stemmene på selskapets generalforsamling, kan aksjonæravtalen ha stor betydning for hvordan selskapet blir drevet.

Ytterligere en grunn til å bruke aksjonæravtale kan være at aksjonærene ønsker å etablere en ordning som ikke kan baseres bare på vedtektsbestemmelse fordi det ikke er adgang til å regulere spørsmålet i vedtektene. Men med den stadig økte fleksibilitet som er kommet i aksjeloven, er nok dette behovet mindre enn det var tidligere.

En fjerde grunn kan være at aksjonærene ikke ønsker at særordningen skal bli offentlig kjent. Da kan nemlig vedtektsformen ikke benyttes. Dette skyldes at aksjonæravtaler – i motsetning til vedtektene – ikke skal registreres i Foretaksregisteret. Aksjonæravtaler vil derfor ofte ikke være kjent for andre enn avtalepartene.

Formelt sett regulerer en aksjonæravtale bare forholdet mellom aksjonærene som er part i avtalen. I utgangspunktet er ikke selskapet bundet av aksjonæravtaler. Heller ikke styret er forpliktet av aksjonæravtaler; styret er bare forpliktet av lovgivning, vedtekter og eventuelle instrukser fra generalforsamlingen eller styreinstruks. Men heller ikke andre aksjonærer er bundet av en aksjonæravtale som de ikke er part i. Det samme gjelder som hovedregel for kjøper av aksje fra en som har vært part i aksjonæravtalen. For aksjonærene som er part i aksjonæravtalen, er avtalen derimot normalt bindende. For så vidt står aksjonæravtaler i samme stilling som alle andre avtaler.

En aksjonæravtale kan få betydning for selskapet dersom selskapet er part i avtalen eller avtalen må tolkes slik at den gir rettigheter for selskapet.

Avtaleregulering av «exit»

Aksjonærene kan ha behov for en mer direkte regulering av retten eller plikten til å avhende aksjer. Dette skjer i praksis gjerne gjennom en aksjonæravtale selv om retten eller plikten til å avhende aksjer ofte også kan vedtektsfestes. Det kan tenkes en rekke typer og varianter av slike avtalebestemmelser. Her skal noen hovedtrekk ved de mest vanlige avtalebestemmelsene nevnes.

  • «Lock in»: Dreier det seg om et samarbeidsprosjekt, kan en grunnleggende forutsetning blant aksjonærene være at de skal samarbeide i hvert fall i en oppstartsfase e.l. For å motvirke at en aksjonær selger seg ut av prosjektet på en tid alle var forutsatt å skulle være aksjonær, kan det avtales at aksjonærene ikke har rett til å selge aksjene sine i en nærmere angitt tidsperiode.
  • «Tilbudsrett»: Ved salg av aksjer kan særlig reglene om forkjøpsrett vanskeliggjøre salget og virke prisdempende. Aksjonærene kan da avtale at den som ønsker å selge aksjene, først skal tilby dem til medaksjonærene til en fastsatt pris («tilbudsrett»). Hvis de øvrige aksjonærene ikke ønsker å overta aksjene, kan de selges fritt til en pris som er like høy som tilbudet uten at forkjøpsrett utøves.
  • «Medsalgsrett» / «tag along-klausul» eller «medsalgsplikt» / «drag along-klausul»: Mindre eierandeler kan ofte være atskillig vanskeligere å selge til en høy pris enn salg av en majoritetsandel eller kanskje alle aksjene. For å motvirke denne svakheten, kan aksjonærene avtale at en eller flere aksjonærer har rett til å selge aksjene samlet til tredjemann («medsalgsrett», «tag along-klausul»), eventuelt at en eller flere aksjonærer har en plikt til å selge hvis en av aksjonærene ønsker å selge («medsalgsplikt», «drag along-klausul» e.l.).

Kilde: Tore Bråthen: Selskapsrett (6. utgave)

Atle Melø

Partner

Atle arbeider primært med tvisteløsning/prosedyre og rådgivning innen internasjonal personbeskatning.

Arbeidserfaring
2016- Advokat/Partner, Advokatfirmaet Melø
2016-16 Manager/Fast advokat, Deloitte Advokatfirma
2014-16 Høyskolelektor, Handelshøyskolen i Trondheim
2013-16 Advokat, Deloitte Advokatfirma
2011-13 Advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma
2010- Foreleser i forretningsjus, Handelshøyskolen BI
2007- Foreleser i forretningsjus, NTNU
Utdanning
2010 Master i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo