Når en tvist havner i domstolene, er det lett å tenke at neste steg er en omfattende hovedforhandling og en dom. I praksis blir imidlertid mange sivile saker løst på en annen måte – gjennom rettsmekling.
Rettsmekling gir partene mulighet til å finne en løsning med bistand fra en nøytral mekler, som oftest en dommer. Målet er ikke å avgjøre hvem som har rett, men å finne en løsning som begge parter kan akseptere. For mange er dette både raskere, rimeligere og mindre belastende enn en ordinær rettssak.
Hva er rettsmekling?
Rettsmekling er en alternativ måte å løse sivile tvister på innenfor domstolenes rammer. Meklingen skjer etter at saken er reist for tingretten, men før en eventuell hovedforhandling.
I motsetning til en ordinær rettssak er det ikke dommeren som avgjør tvisten. Partene beholder selv kontrollen over utfallet og bestemmer om de ønsker å inngå en avtale. Meklerens oppgave er å legge til rette for dialog, avklare interesser og hjelpe partene med å utforske mulige løsninger.
Når kan en sak rettsmekles?
Rettsmekling kan benyttes i de fleste sivile saker, blant annet ved:
- kontraktstvister
- entreprisetvister
- arbeidsrettslige konflikter
- nabotvister
- eiendomstvister
- husleiesaker
- erstatningssaker
Ordningen egner seg særlig godt der partene skal ha et videre forhold til hverandre, for eksempel mellom forretningspartnere, naboer eller arbeidsgiver og arbeidstaker. Samtidig kan rettsmekling være et godt alternativ i de fleste typer sivile tvister.
Hvordan kommer saken til rettsmekling?
Når en sivil sak er reist for tingretten, vurderer retten om den egner seg for rettsmekling. Partene får normalt anledning til å uttale seg, og retten legger blant annet vekt på mulighetene for å oppnå en minnelig løsning.
Fra 1. juli 2023 ble reglene endret slik at rettsmekling i større grad er utgangspunktet i saker som egner seg for det. Formålet er å få flere tvister løst uten en full hovedforhandling.
Hvordan foregår rettsmeklingen?
Rettsmeklingen starter som regel med et felles møte mellom partene, deres advokater og rettsmekleren.
Mekleren forklarer hvordan prosessen skal gjennomføres, før partene får anledning til å presentere sitt syn på saken. Etter dette vil mekleren ofte holde separate møter med hver av partene.
I disse særmøtene kan partene diskutere saken fortrolig med mekleren. Informasjon som deles i slike møter, videreformidles bare dersom parten samtykker til det. Dette gjør det lettere å drøfte mulige kompromisser og løsninger uten å svekke egen prosessuelle posisjon.
Hvilken rolle har advokaten?
I en rettsmekling har advokaten en annen rolle enn under en hovedforhandling.
I stedet for å prosedere saken for retten, fungerer advokaten først og fremst som juridisk rådgiver og strategisk sparringspartner. Advokaten bistår med å vurdere risiko, forklare de rettslige konsekvensene av ulike løsningsalternativer og sikre at klientens interesser ivaretas gjennom hele prosessen.
Hva skjer dersom partene blir enige?
Dersom meklingen fører frem, inngås det normalt et rettsforlik.
Et rettsforlik har samme rettsvirkning som en dom. Avtalen er bindende og kan tvangsfullbyrdes dersom en av partene senere ikke oppfyller sine forpliktelser. Tvisten er dermed endelig avgjort uten behov for en hovedforhandling.
Hva hvis meklingen ikke lykkes?
Dersom partene ikke kommer til enighet, fortsetter saken som en ordinær rettssak.
Retten berammer da hovedforhandling, og tvisten avgjøres ved dom. Informasjon som har kommet frem under rettsmeklingen, kan som hovedregel ikke brukes i den videre behandlingen av saken. Den dommeren som eventuelt skal dømme saken, får heller normalt ikke kjennskap til hva som er sagt under meklingen dersom vedkommende ikke selv skal fortsette med partenes samtykke.
Hvor ofte lykkes rettsmekling?
Rettsmekling har høy treffprosent. Ifølge Domstoladministrasjonen ender om lag 70–80 prosent av rettsmeklede saker med en avtale mellom partene. Flere domstoler rapporterer enda høyere forliksprosenter. Dette illustrerer at mange konflikter kan løses gjennom dialog, selv etter at saken er brakt inn for domstolene.
Hvorfor velger mange rettsmekling?
En vellykket rettsmekling kan gi flere fordeler sammenlignet med en full rettssak:
- kortere saksbehandlingstid
- lavere sakskostnader
- større kontroll over resultatet
- konfidensiell behandling
- mulighet for kreative og fleksible løsninger
- mindre belastning for partene
I tillegg kan partene avtale løsninger som en domstol normalt ikke ville hatt adgang til å fastsette gjennom en dom. Dette gir større fleksibilitet og kan bidra til å bevare samarbeidsforhold som ellers ville blitt ødelagt gjennom en tradisjonell rettssak.
God forberedelse øker muligheten for en god løsning
Selv om rettsmekling er mindre formell enn en hovedforhandling, krever den grundige forberedelser. Partene bør ha en klar forståelse av sakens styrker og svakheter, hvilke bevis som foreligger og hvilke løsninger som er realistiske.
En erfaren prosessadvokat vil ikke bare vurdere sannsynligheten for å vinne saken i retten, men også hjelpe klienten med å identifisere løsninger som samlet sett gir det beste resultatet – både juridisk og kommersielt.
I mange tilfeller er ikke det viktigste å «vinne» saken, men å løse konflikten på en måte som sparer tid, kostnader og usikkerhet. Nettopp derfor har rettsmekling blitt en stadig viktigere del av behandlingen av sivile tvister i norske domstoler.
