Et foretak i Førde hadde i utbyggingsavtale med kommunen påtatt seg å betale et kontantbidrag for å få dispensasjon fra rekkefølgebestemmelser i en reguleringsplan. Høyesterett kom til at bestemmelsen om betalingsplikt var ugyldig på grunn av bristende forutsetninger, og at kontantbidraget måtte betales tilbake. Kommunens anke ble forkastet.
I en reguleringsplan var det stilt opp rekkefølgekrav om gjennomføring av ulike veitiltak før utbygging kunne skje. Foretaket ønsket å bygge på en eiendom i planområdet og fikk dispensasjon fra rekkefølgekravene mot å inngå utbyggingsavtale med kommunen. I avtalen påtok foretaket seg å betale en andel av kostnadene til veitiltakene, mens kommunen skulle sørge for gjennomføring av dem. Kommunen bestemte seg for å la kontantbidraget gå inn som en del av kommunens bidrag på 158 millioner kroner til en omfattende infrastrukturpakke – Førdepakken. Veitiltakene ble utført som en del av Førdepakken og sto ferdige i 2020.
Høyesteretts flertall på fire dommere la til grunn at bestemmelsen om betaling av kontantbidrag var ugyldig på grunn av bristende forutsetninger, og at kommunen måtte betale tilbake beløpet. Mindretallet på én dommer var enig med kommunen i at utbyggingsavtalen var gyldig. Én av dommerne i flertallet sluttet seg i en særmerknad til mindretallets begrunnelse på ett punkt.
Dommen gir veiledning om plan- og bygningsloven § 17-3 og vilkårene for ugyldighet på grunn av bristende forutsetninger.
Kilde: Høyesterett
Bjørnar Oust
boust@melo.no
+47 480 42 931
