To boligselgere hadde i egenerklæringsskjema opplyst om at det tidligere hadde vært mus i boligen, og at det var gjort ufaglært arbeid på eiendommen. Etter overtakelse engasjerte kjøperne en sakkyndig, som oppdaget museskader og feil ved boligens kledning og garasjeveggene.
Kjøperne krevde heving av kjøpet. De fikk medhold i tingretten, men ikke i lagmannsretten. Siden kjøperne hadde fått opplysninger som ga grunn til bekymring, var det etter lagmannsrettens syn rimelig å kreve at de undersøkte boligen nærmere eller tok forbehold ved kjøpet.
Høyesterett kom til at det ikke var grunnlag for å avskjære mangelskravene av den grunn at kjøperne ikke hadde undersøkt boligen tilstrekkelig. Selv om kjøperne visste at det hadde vært mus i boligen, og at det var gjort ufaglært arbeid, var de ikke kjent med at dette hadde ført til skader. Etter Høyesteretts mening kunne slike generelle risikoopplysninger ikke i seg selv utløse en plikt til særlige undersøkelser, med den følge at kjøperen overtar risikoen for skjulte feil og mangler. Noe annet ville åpne for omgåelse av den risikoplasseringen som Stortinget la opp til ved endringen av avhendingsloven § 3-9 i 2022, som fjernet adgangen til å selge en bolig «som den er» til forbrukere. Det var ingen ytre tegn til skader på boligen som kjøperne burde ha oppdaget ved den ordinære visningen.
Lagmannsrettens dom ble dermed opphevet. Ved den nye behandlingen måtte lagmannsretten ta stilling til hevingsspørsmålet på nytt.
Dommen gir veiledning om rekkevidden av kjøperens undersøkelsesplikt etter avhendingsloven § 3-10, og om hvordan denne bestemmelsen skal tolkes og anvendes etter lovendringen i 2022.
Kilde: Høyesterett
Martin Edelsteen Woll
mwoll@melo.no
+47 414 87 832
