Varemerkeretten gir innehaveren rett til å hindre at andre, uten samtykke, i næringsvirksomhet bruker identiske eller forvekslende kjennetegn, jf. varemerkeloven § 4. Varemerkerettens innhold er sånn sett formulert som en forbudsrett. Forbudet gjelder bruk av identiske kjennetegn på samme type varer eller tjenester som det beskyttede tegnet, jf. varemerkeloven § 4(1a). Forbudet gjelder også identiske eller liknende kjennetegn på varer eller tjenester av samme eller liknende slag dersom bruken medfører risiko for forveksling, jf. varemerkeloven § 4(1b).
Vernet for velkjente merker er videre og omfatter vern for identiske eller liknende kjennetegn på varer eller tjenester av samme eller «annet slag», jf. varemerkeloven § 4 andre ledd. Forutsetningen for vernet er at bruken av kjennetegnet medfører «urimelig utnytelse eller skade på det velkjente merkes særpreg eller anseelse (goodwill)». I Norge er f.eks. Kvikk Lunsj ansett for å være et velkjent varemerke som vil kunne ha vern utover vareslaget sjokolade.
Dersom varemerkeretten er oppstått gjennom bruk og innarbeidelse, er retten begrenset til det område hvor bruken har funnet sted. Et registrert varemerke er derimot beskyttet over hele landet.
Sanksjonsmulighetene ved brudd på varemerkeloven finnes i loven kapittel 8.
Inngrep i andres varemerke kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, jf. varemerkeloven § 61.
Sivilrettslig gir varemerkeloven hjemmel for å kreve rimelig lisensavgift, erstatning for skade eller vederlag tilsvarende oppnådd vinning, jf. loven § 58. Samtidig kan den som har gjort inngrepet, ved dom forbys å gjenta handlingen, jf. loven § 57.
Les også: Hvilke sanksjonsmuligheter har jeg dersom noen gjør inngrep i mitt patent?
Les også: Hvilke sanksjonsmuligheter har jeg dersom noen gjør inngrep i min design?
Les også: Hvilke sanksjonsmuligheter har jeg dersom noen gjør inngrep i mitt åndsverk?
