Globalisering, fjernarbeid og investeringer på tvers av landegrenser gjør at stadig flere privatpersoner og virksomheter får tilknytning til flere skattesystemer samtidig. Et naturlig spørsmål blir da: Kan samme inntekt beskattes både i Norge og i utlandet?
Utgangspunktet er at dette kan skje. Norsk rett og Norges skatteavtaler inneholder derfor regler som skal forhindre internasjonal dobbeltbeskatning.
Hva er dobbeltbeskatning?
Internasjonal dobbeltbeskatning oppstår når den samme skattyteren blir skattlagt for den samme inntekten eller formuen i to ulike land i samme periode.
Dette kan for eksempel oppstå dersom:
- en person er skattemessig bosatt i Norge, men arbeider i et annet land,
- et norsk selskap mottar inntekter fra virksomhet i utlandet,
- en investor mottar utbytte fra utenlandske selskaper, eller
- flere land mener de har beskatningsrett til samme inntekt.
Formålet med reglene om unngåelse av dobbeltbeskatning er ikke nødvendigvis å redusere den samlede skatten, men å sikre at samme inntekt ikke blir beskattet to ganger.
Hvordan unngås dobbeltbeskatning?
Norge benytter hovedsakelig tre metoder.
1. Kreditmetoden
Kreditmetoden er den metoden som benyttes i de fleste av Norges moderne skatteavtaler.
Metoden innebærer at inntekten kan skattlegges både i Norge og i det andre landet, men at skatt som er betalt i utlandet kan trekkes fra i den norske skatten.
Det er likevel en viktig begrensning: Kreditfradraget kan normalt ikke overstige den delen av den norske skatten som knytter seg til den utenlandske inntekten. Dersom den utenlandske skatten er høyere enn dette, vil ikke hele den utenlandske skatten nødvendigvis komme til fradrag.
For mange skattytere er dette den mest praktiske metoden for å unngå dobbeltbeskatning.
2. Fordelingsmetoden (unntaksmetoden)
Etter fordelingsmetoden avtaler statene at én av dem skal ha den eksklusive beskatningsretten.
Når metoden kommer til anvendelse, holdes den aktuelle inntekten eller formuen utenfor skattegrunnlaget i bostedsstaten. Dermed oppstår det ikke dobbeltbeskatning.
Denne metoden finnes fortsatt i enkelte eldre skatteavtaler, selv om kreditmetoden i dag er den klart vanligste.
3. Den alternative fordelingsmetoden
Den alternative fordelingsmetoden kan beskrives som en mellomløsning. Her tas den utenlandske inntekten med ved beregningen av den norske skatten, men den norske skatten reduseres med den delen som forholdsmessig knytter seg til den aktuelle utenlandsinntekten.
Metoden brukes blant annet i enkelte skatteavtaler og har særlig betydning for enkelte typer arbeidsinntekter.
Skatteavtalene spiller en sentral rolle
Norge har inngått et omfattende nettverk av skatteavtaler med andre land. Avtalene regulerer blant annet:
- hvilket land som har beskatningsrett,
- hvordan eventuell dobbeltbeskatning skal unngås, og
- hvilken metode som skal benyttes for å avverge dobbeltbeskatning.
Selv om norsk internrett inneholder egne regler om kreditfradrag og andre mekanismer for unngåelse av dobbeltbeskatning, vil skatteavtalene ofte være avgjørende for hvordan en konkret sak skal løses.
Husk dokumentasjonen
For å kunne kreve fradrag eller annen lempning av beskatning må skattyter normalt kunne dokumentere at skatt faktisk er betalt i utlandet.
Dersom den utenlandske skattefastsettingen senere endres, kan dette også få betydning for den norske skattefastsettingen. Det er derfor viktig å holde oversikt over utenlandske skattevedtak og informere norske skattemyndigheter dersom grunnlaget endres.
Oppsummering
Internasjonale skatteforhold kan raskt bli kompliserte. Hvilket land som har beskatningsrett, og hvilken metode som skal brukes for å unngå dobbeltbeskatning, avhenger blant annet av norsk internrett, den aktuelle skatteavtalen og den konkrete inntekten.
For privatpersoner som arbeider i utlandet, investorer med utenlandske verdipapirer og virksomheter med internasjonal aktivitet kan korrekt anvendelse av reglene ha stor økonomisk betydning. En grundig vurdering av både norske regler og relevante skatteavtaler er derfor ofte nødvendig for å sikre riktig skattebehandling.
