Mange tror at skatteplikten til Norge starter den dagen man registrerer adresse i Folkeregisteret eller mottar et norsk fødsels- eller D-nummer. Slik er det ikke. Etter norsk skatterett er det oppholdets varighet som er avgjørende for når en person blir skattemessig bosatt i Norge.
I denne artikkelen gjennomgår vi reglene om skattemessig innflytting, hvilke opphold som teller med, og hvilke skattemessige konsekvenser innflytting får.
Hva betyr det å være skattemessig bosatt i Norge?
En person som er skattemessig bosatt i Norge, er som hovedregel skattepliktig hit for all inntekt og formue, uavhengig av om inntekten er opptjent i Norge eller i utlandet, og uavhengig av hvor i verden formuen befinner seg. Dette omtales som globalskatteplikt.
Det innebærer blant annet at utenlandske arbeidsinntekter, bankinnskudd, aksjer, utleieinntekter og andre globale inntekter og formue som hovedregel skal tas med i den norske skattemeldingen.
Når blir du skattemessig bosatt?
Skatteloven opererer med to alternative oppholdsgrenser.
Du blir skattemessig bosatt i Norge dersom du oppholder deg her:
- mer enn 183 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller
- mer enn 270 dager i løpet av en 36-månedersperiode.
Det er tilstrekkelig at én av grensene overskrides.
183-dagersregelen
Den mest praktiske regelen er 183-dagersregelen.
Dersom en person oppholder seg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av enhver sammenhengende tolvmånedersperiode, blir vedkommende skattemessig bosatt.
Det er viktig å merke seg at tolvmånedersperioden ikke følger kalenderåret. Beregningen skjer fortløpende.
En person som kommer til Norge i september, kan derfor bli skattemessig bosatt allerede året etter dersom oppholdet passerer 183 dager innenfor en rullerende tolvmånedersperiode.
270-dagersregelen
Selv om oppholdene i Norge er kortere enn 183 dager per år, kan skattemessig bosted likevel oppstå. Oppholder du deg i Norge i mer enn 270 dager i løpet av en sammenhengende 36-månedersperiode, blir du nemlig også skattemessig bosatt.
Denne regelen rammer typisk personer som arbeider periodisk i Norge over flere år uten lange sammenhengende opphold.
Når begynner skatteplikten?
Tidspunktet for når skatteplikten inntrer avhenger av hvordan oppholdet utvikler seg.
Dersom 183 dager passeres i det første inntektsåret
Hvis du oppholder deg mer enn 183 dager i Norge allerede det første kalenderåret du kommer hit, anses du skattemessig bosatt fra første oppholdsdag.
Skatteplikten virker altså tilbake til den dagen du først ankom Norge.
Dersom oppholdet strekker seg over flere kalenderår
Dersom oppholdet starter sent på året og 183-dagersgrensen først passeres året etter, blir du skattemessig bosatt fra 1. januar i det året grensen overskrides.
Det samme prinsippet gjelder ved anvendelsen av 270-dagersregelen.
Hvilke dager teller med?
Ved beregningen av oppholdstid teller som hovedregel alle kalenderdager eller deler av kalenderdager hvor personen fysisk oppholder seg i Norge.
Det har normalt ingen betydning om oppholdet skyldes:
- arbeid,
- ferie,
- familiebesøk,
- kurs,
- sykdom, eller
- andre private forhold.
Det avgjørende er den faktiske tilstedeværelsen i Norge.
Folkeregisteret avgjør ikke skattemessig bosted
Registrering som bosatt i Folkeregisteret er ikke avgjørende for om du er skattemessig bosatt. Det samme gjelder statsborgerskap.
En utenlandsk statsborger kan således være skattemessig bosatt i Norge, mens en norsk statsborger kan være skattemessig bosatt i et annet land.
Den skattemessige vurderingen følger skatteloven og må foretas uavhengig av folkeregisterreglene.
Hva hvis du også er skattemessig bosatt i et annet land?
Det er ikke uvanlig at en person anses skattemessig bosatt i to land samtidig etter de respektive landenes interne regler.
Dersom Norge har inngått en skatteavtale med det andre landet, må bostedsspørsmålet avgjøres etter skatteavtalens bostedsbestemmelser (de såkalte tie-breaker-reglene).
Her vurderes blant annet:
- hvor personen har fast bolig,
- hvor vedkommende har sine sterkeste personlige og økonomiske interesser,
- hvor personen vanligvis oppholder seg, og
- statsborgerskap dersom de øvrige kriteriene ikke gir et klart svar.
Skatteavtalen kan dermed føre til at en person anses skattemessig bosatt i et annet land ved anvendelsen av avtalen, selv om vedkommende etter norsk intern rett anses bosatt i Norge.
Eksempel
Maria flytter fra Tyskland til Norge 1. september for å arbeide. Hun oppholder seg i Norge ut året og fortsetter arbeidet året etter.
I april passerer hun 183 oppholdsdager i løpet av de siste tolv månedene.
Siden grensen overskrides i det andre kalenderåret, blir Maria skattemessig bosatt fra 1. januar dette året. Fra dette tidspunktet får hun som hovedregel global skatteplikt til Norge, med de begrensninger som eventuelt følger av skatteavtalen mellom Norge og Tyskland.
Oppsummering
Reglene om skattemessig innflytting bygger på objektive oppholdskriterier. Overskrides 183 dager i løpet av en tolvmånedersperiode eller 270 dager i løpet av en 36-månedersperiode, blir du regnet som skattemessig bosatt i Norge.
Når dette skjer, inntrer globalskatteplikt, og utenlandske inntekter og formuesobjekter blir omfattet av norsk beskatning. Samtidig kan en skatteavtale begrense Norges beskatningsrett, dersom du også anses skattemessig bosatt i et annet land.
For personer som planlegger å arbeide eller etablere seg i Norge, kan det derfor være avgjørende å avklare de skattemessige konsekvensene allerede før innflyttingen finner sted.
