Mange utflyttere som etablerer seg i utlandet legger til grunn at skatteplikten til Norge opphører den dagen flyttemeldingen sendes til Folkeregisteret. I praksis er dette en av de vanligste misforståelsene i forbindelse med utflytting.
Etter skatteloven er det nemlig egne regler som avgjør når en person opphører å være skattemessig bosatt i Norge. Reglene er tekniske, og for personer som har bodd lenge i Norge kan det ta flere år før den alminnelige skatteplikten faktisk opphører.
Hva betyr det å være skattemessig bosatt?
En person som er skattemessig bosatt i Norge, er som hovedregel skattepliktig hit for all inntekt og formue, uavhengig av hvor i verden inntekten er opptjent eller hvor formuen befinner seg. Dette omtales gjerne som globalskatteplikt.
Dersom skattemessig bosted opphører, vil skatteplikten normalt begrenses til inntekter og formue som fortsatt har særskilt tilknytning til Norge.
Folkeregisteret avgjør ikke skatteplikten
Et sentralt poeng er at registrering i Folkeregisteret ikke avgjør om skattemessig bosted er opphørt.
En person kan være registrert som utflyttet (utvandret) fra Folkeregisteret, men fortsatt være skattemessig bosatt i Norge etter skatteloven. Tilsvarende kan en person være utenlandsk statsborger og likevel være skattemessig bosatt her.
Det er den faktiske tilknytningen til Norge og vilkårene i skatteloven § 2-1 som er avgjørende for den skattemessige bostedsstatusen.
To forskjellige regelsett
Reglene skiller mellom to grupper:
- personer som har vært skattemessig bosatt i Norge i mindre enn ti år, og
- personer som har vært skattemessig bosatt i minst ti år.
Denne forskjellen er avgjørende for hvor raskt skattemessig utflytting kan skje.
Utflytting etter mindre enn ti års botid
Har du vært skattemessig bosatt i Norge i mindre enn ti år, kan skattemessig bosted opphøre allerede i utflyttingsåret, dersom tre vilkår er oppfylt:
- du har tatt fast opphold i utlandet,
- du oppholder deg ikke mer enn 61 dager i Norge i inntektsåret, og
- verken du eller dine nærstående disponerer bolig i Norge. Som nærstående regnes ektefelle, samboer eller mindreårige barn.
Oppfylles alle vilkårene i samme inntektsår, opphører skattemessig bosted fra det tidspunktet både fast opphold i utlandet er etablert og disposisjonsretten til eventuell bolig i Norge er opphørt.
Har du bodd i Norge i minst ti år?
For personer som har vært skattemessig bosatt i Norge i minst ti år, er reglene strengere.
Selv om du flytter permanent til utlandet, selger boligen og melder utflytting, anses du da fortsatt skattemessig bosatt i Norge gjennom utflyttingsåret og de tre påfølgende inntektsårene.
For at skattemessig bosted skal opphøre må du i hele denne perioden kunne dokumentere at:
- du har fast opphold i utlandet,
- du ikke oppholder deg mer enn 61 dager i Norge hvert enkelt inntektsår, og
- verken du eller dine nærstående disponerer bolig i Norge.
Overskrides ett av vilkårene, kan treårsperioden i praksis måtte begynne på nytt.
Hva menes med «fast opphold i utlandet»?
Skatteloven definerer ikke uttrykket nærmere, men det må være etablert en reell og varig bosetting utenfor Norge.
Et ferieopphold, et kortvarig arbeidsoppdrag eller et studieopphold vil normalt ikke være tilstrekkelig, dersom den faktiske livssituasjonen fortsatt har hovedtilknytning til Norge.
Vurderingen bygger på de faktiske forholdene i den enkelte sak.
61-dagersregelen
Mange kjenner til at man ikke kan oppholde seg mer enn 61 dager i Norge per år. Det færre er klar over, er hvordan dagene beregnes.
Ved beregningen teller alle kalenderdøgn hvor man oppholder seg i Norge, også deler av et døgn. Det spiller ingen rolle hvorfor man er i Norge. Ferie, arbeid, sykdom, familiebesøk og lignende behandles likt.
Det er skattyteren som må kunne dokumentere oppholdets lengde dersom Skatteetaten ber om det. Flybilletter, kalender, passeringer og annen objektiv dokumentasjon kan derfor få stor betydning.
Bolig i Norge kan hindre skattemessig utflytting
Et annet sentralt vilkår for skattemessig utflytting er at skattyteren ikke disponerer bolig i Norge.
Det avgjørende er ikke bare om boligen faktisk brukes. Dersom man fortsatt eier, leier eller på annen måte har rett til å benytte boligen, kan vilkåret være brutt. Reglene omfatter også indirekte disposisjonsrett og boliger som disponeres gjennom nærstående.
Dette gjør at mange velger å selge boligen, slik at disposisjonsretten faktisk opphører.
Skatteavtaler kan gi et annet resultat
I enkelte tilfeller vil en person anses skattemessig bosatt både i Norge og i tilflyttingslandet etter de to landenes interne regler.
Da må bosted avgjøres etter den aktuelle skatteavtalens bostedsbestemmelser (de såkalte «tie-breaker»-reglene).
Det er viktig å være oppmerksom på at dette ikke automatisk innebærer at skattemessig bosted etter norsk intern rett opphører. Skatteavtalen avgjør først og fremst hvilket land som har beskatningsrett etter avtalen. Etter norsk intern rett kan personen fortsatt anses skattemessig bosatt inntil vilkårene i skatteloven er oppfylt.
