Dersom selger gir kjøper uriktige opplysninger om tingen, kan det føre til at tingen anses å ha mangel. Dette følger av kjøpsloven § 18.
Selger kan også bli holdt ansvarlig for uriktige opplysninger gitt av andre enn selgeren, såfremt opplysningene er gitt på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd. I loven er det imidlertid gjort unntak for tilfeller hvor selger ikke visste eller burde ha visst at opplysningene ble gitt.
Selger må også gi fullstendige opplysninger
Bestemmelsen om opplysningsplikt gjelder også der selger forsømmer å gi relevante opplysninger til kjøper. Forbrukerkjøpsloven har en egen bestemmelse om dette i § 16, men det antas at det samme gjelder etter kjøpsloven.
Opplysningsplikten gjelder imidlertid kun opplysninger om forhold ved tingen eller dens bruk som selger kjenner burde kjenne til. Dette vil typisk være opplysninger som er av negativ art, f.eks. opplysninger om at en bil er kollisjonsskadet.
Videre må det være opplysninger som kjøper hadde grunn til å regne med å få. Opplysninger av bagatellmessig art vil derfor ikke være en mangel.
I tillegg er det et krav om at «unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet». Dersom det ikke ville ha spilt noen rolle for kjøper om han eller hun fikk opplysningen, utgjør den forsømte opplysningen heller ingen mangel.
Kjøpers undersøkelsesplikt
Kjøper kan ikke påberope seg en mangel dersom han var kjent med forholdet da han inngikk avtalen. Det samme gjelder hvis kjøper «måtte kjenne til den». Dette følger av kjøpsloven § 20. Det kreves altså ikke at kjøper hadde faktisk kunnskap om det aktuelle forholdet.
Dersom kjøper har undersøkt tingen før kjøpet, er hovedregelen at han ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen.
Det samme gjelder dersom kjøper uten rimelig grunn har unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke salgstingen. Kjøper kan ha rimelig grunn til å la være å undersøke tingen, blant annet hvis han har grunn til å stole på selgerens sakkunnskap, eller dersom undersøkelser ville føre til urimelige omkostninger eller tidsspille, f.eks. fordi tingen befinner seg på et annet sted.
Dersom selger har tilsikret («garantert» mv.) at en egenskap er tilstede, behøver kjøper vanligvis ikke å undersøke om det virkelig forholder seg slik.
