De fleste kjøpsavtaler gjennomføres uten problemer. Selger leverer varen, kjøper betaler kjøpesummen, og partene går hver til sitt. Men hva skjer når varen leveres for sent, viser seg å være mangelfull eller kjøper ikke betaler som avtalt?
Kjøpsretten regulerer nettopp slike situasjoner. Reglene skal sikre balanse mellom partenes interesser og gi forutsigbarhet dersom noe går galt under gjennomføringen av avtalen.
Avtaler skal holdes
Et grunnleggende prinsipp i norsk rett er avtalefriheten. Partene står som utgangspunkt fritt til å avtale hvilke vilkår som skal gjelde for kjøpet. Dette kommer til uttrykk blant annet i kjøpsloven § 3, som fastslår at lovens regler viker dersom noe annet følger av avtalen, etablert praksis mellom partene eller handelsbruk eller annen sedvane.
For næringsdrivende og private parter innebærer dette at kjøpsavtalen ofte er det viktigste rettsgrunnlaget. Kjøpsloven fungerer i stor grad som et bakteppe som fyller hull der avtalen er taus.
Ved forbrukerkjøp er situasjonen noe annerledes. Forbrukerkjøpsloven inneholder flere ufravikelige regler som skal beskytte forbrukeren mot urimelige avtalevilkår.
Kjøp bygger på prinsippet om ytelse mot ytelse
Et kjøp skaper gjensidige rettigheter og plikter. Selger har krav på betaling, men plikter samtidig å levere varen. Kjøper har krav på varen, men må betale kjøpesummen.
Gjennomføringen av kjøpet bygger på samtidighetsprinsippet – også kalt prinsippet om ytelse mot ytelse. Dette innebærer at ingen av partene som hovedregel behøver å oppfylle sin del av avtalen før den andre gjør det samme. Selger kan holde tilbake varen til betaling skjer, og kjøper kan holde tilbake betalingen til varen stilles til disposisjon.
Prinsippet reduserer risikoen for begge parter og skaper et naturlig press for at avtalen faktisk blir oppfylt.
Unntak gjelder der det er avtalt kreditt eller forskuddsbetaling.
Selgers viktigste plikter
Selgers hovedforpliktelse er å levere varen i samsvar med avtalen. Dette innebærer blant annet plikt til å levere:
- på riktig sted,
- til riktig tid, og
- i avtalt stand.
I enkelte tilfeller kan selger også ha plikt til å utføre tilleggstjenester, som for eksempel installasjon, montering eller opplæring.
Dersom selger ikke oppfyller disse forpliktelsene, kan det foreligge forsinkelse eller mangel.
Hva regnes som forsinkelse?
Forsinkelse foreligger når varen ikke leveres til avtalt tid, og dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på kjøpers side.
Ved forsinkelse kan kjøper blant annet:
- kreve oppfyllelse,
- holde tilbake kjøpesummen,
- heve kjøpet, eller
- kreve erstatning.
Når kan kjøper heve kjøpet?
Heving er den mest vidtgående misligholdsbeføyelsen. Hovedregelen er derfor at forsinkelsen må utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd for at den skal kunne gi grunnlag for heving. Vurderingen er konkret og avhenger blant annet av:
- hvor viktig leveringstidspunktet var,
- hvor lang forsinkelsen er,
- om kjøper fortsatt har nytte av varen,
- om kjøper kan kompenseres på annen måte.
Kjøper kan også sette en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse. Dersom selger fortsatt ikke oppfyller innen fristen, kan dette gi grunnlag for heving.
Kjøpers rett til erstatning ved forsinkelse
Forsinkelse kan medføre økonomiske tap for kjøper. Kjøpsloven gir derfor kjøper rett til å kreve erstatning for tap som skyldes forsinkelsen.
Erstatningsansvaret bygger i stor grad på det såkalte kontrollansvaret. Kort fortalt innebærer dette at selger kan bli ansvarlig selv om han ikke har opptrådt uaktsomt, med mindre forsinkelsen skyldes en hindring utenfor hans kontroll som det ikke med rimelighet kunne forventes at han tok høyde for.
Kjøper har samtidig en tapsbegrensningsplikt. Dersom kjøper unnlater å treffe rimelige tiltak for å redusere tapet, må han selv bære den delen av tapet som kunne ha vært unngått.
Hva er en mangel?
En vare er mangelfull dersom den ikke samsvarer med det som følger av avtalen eller kjøpslovens regler.
Ved mangel kan kjøper som utgangspunkt:
- holde tilbake kjøpesummen,
- kreve retting,
- kreve omlevering,
- kreve prisavslag,
- heve kjøpet,
- kreve erstatning.
Det er et vilkår at mangelen ikke skyldes kjøperen selv eller forhold på kjøpers side.
Retting eller omlevering
Kjøpsloven legger opp til at kontrakten i størst mulig grad skal bevares. Derfor vil retting og omlevering ofte være de mest sentrale misligholdsbeføyelsene.
Retting innebærer at selger reparerer mangelen slik at varen blir kontraktsmessig. Omlevering innebærer at den mangelfulle varen byttes ut med en ny.
Kjøper kan kreve retting dersom dette ikke påfører selger urimelige kostnader eller ulemper. For å kreve omlevering må mangelen normalt være vesentlig.
Samtidig har selger i visse tilfeller rett til selv å foreta retting eller omlevering, selv om kjøper ikke krever det. Dersom selger tilbyr lovlig avhjelp, kan dette begrense kjøpers adgang til å gjøre andre misligholdsbeføyelser gjeldende.
Prisavslag og heving ved mangel
Dersom mangelen ikke blir rettet eller avhjulpet, kan kjøper kreve prisavslag.
Heving krever som hovedregel at mangelen utgjør et vesentlig kontraktsbrudd. Også her foretas en konkret helhetsvurdering av mangelens betydning og konsekvensene for partene.
Reklamasjon: Ikke vent for lenge med å reklamere
Mange krav går tapt fordi kjøper venter for lenge med å reagere. Ved mangler opererer kjøpsloven med to reklamasjonsfrister:
Den relative reklamasjonsfristen
Kjøper må reklamere innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget eller burde ha vært oppdaget.
Den absolutte reklamasjonsfristen
Krav kan som hovedregel ikke fremmes senere enn to år etter at varen ble overtatt.
Spesifisering av reklamasjonen
I tillegg må reklamasjonen være tilstrekkelig konkret. Det er normalt nok å opplyse om at det foreligger en mangel og hva feilen består i, men ved enkelte krav må kjøper også spesifisere hvilken misligholdsbeføyelse som gjøres gjeldende.
Hva hvis kjøper ikke betaler?
Kjøpsretten beskytter ikke bare kjøperen. Også selger har omfattende rettigheter dersom kjøper misligholder betalingsforpliktelsen.
Dersom kjøper ikke betaler til avtalt tid, kan selger blant annet:
- kreve betaling,
- kreve forsinkelsesrenter,
- kreve erstatning,
- heve kjøpet ved vesentlig betalingsmislighold.
Selger kan også sette en rimelig tilleggsfrist for betaling. Dersom kjøper fortsatt ikke betaler innen fristen, kan dette gi grunnlag for heving.
Når varen allerede er overtatt av kjøper, er selgers adgang til å heve betydelig mer begrenset. Bakgrunnen er blant annet hensynet til kjøpers øvrige kreditorer.
