Nest etter betaling er foreldelse den viktigste bortfallsgrunnen for pengekrav. Foreldelse innebærer at kravet bortfaller fordi kreditor har ventet for lenge med å gjøre kravet gjeldende. Når kravet er foreldet, mister kreditor således sin rett til oppfyllelse. Foreldelse av et krav omfatter også rente og lignende tilleggsytelser.
Hva er gjenstand for foreldelse?
Foreldelsesloven § 1 fastsetter at fordringer på penger og andre ytelser er gjenstand for foreldelse. Krav på utlevering av ting og tinglige rettigheter kan ikke foreldes, f.eks. en eiendomsrett eller en panterett. For krav som er sikret med panterett, inntrer det således ingen foreldelse av pantekravet.
Foreldelsesfristens utgangspunkt: Når begynner foreldelsesfristen å løpe?
Svaret er å finne i foreldelsesloven §§ 3 flg. Hovedregelen er at foreldelsesfristen regnes fra den dag fordringshaveren (kreditor) tidligst kunne ha krevd oppfyllelse, dvs. forfallstidspunktet. Endres forfallstidspunktet ved avtale om betalingsutsettelse, forskyves ikke foreldelsestidspunktet. En slik avtale kan imidlertid anses som en erkjennelse av kravet, i så fall starter en ny foreldelsesfrist å løpe. Hvorvidt en slik avtale innebærer en erkjennelse, beror på en tolkning av avtalen, se nærmere om dette lenger ned.
For krav som oppstår ved mislighold, regnes fristen fra den dag da misligholdet inntrer.
For erstatningskrav som oppstår utenfor kontrakt, er utgangspunktet for foreldelsen den dag da skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9. I rettspraksis er dette forstått som at skadelidte må ha hatt tilstrekkelige opplysninger til å kunne reise søksmål om erstatning.
Ved kausjon eller lignende garantier, starter foreldelsesfristen når kausjonen eller garantien kan gjøres gjeldende, jf. foreldelsesloven § 7.
Foreldelsesfristens lengde
Foreldelsesfristen er som hovedregel 3 år, jf. foreldelsesloven § 2. Det finnes imidlertid en rekke foreldelsesfrister som er kortere eller lengre enn hovedregelen. Hvorvidt man står overfor en kortere eller lengre frist, må avgjøres ut fra en konkret tolkning av den aktuelle lovbestemmelsen. F.eks. er foreldelsesfristen ved personskade 20 år etter at skaden oppstod, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 2. Bakgrunnen er at det ved personskade kan gå lang tid fra skadevoldelse til skadens omfang er klarlagt.
Tilleggsfrister
Foruten de vanlige fristene i foreldelseslovens §§ 3 til 9, er det også tilleggsfrister i lovens §§ 10 til 12. En praktisk viktig tilleggsfrist er den i § 10, hvor det gis en tilleggsfrist på ett år når kreditor ikke har gjort kravet gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren.
Avbrudd av foreldelse
En foreldelsesfrist kan også avbrytes mens den løper. Avbrudd av foreldelse kan hovedsakelig skje på to måter:
- Skyldneren erkjenner kravet
- Kreditor tar rettslige skritt mot skyldner for å inndrive kravet
Skyldners erkjennelse av kravet
Dersom skyldneren erkjenner kravet (før det er foreldet), så avbryter dette foreldelsesfristen. Dette følger av foreldelsesloven § 14. Erkjennelse etter § 14 skjer enten uttrykkelig eller ved en handlemåte som viser at kravet ikke er falt bort.
Vanlige måter å erkjenne kravet på slik at det har fristavbrytende virkning, er et løfte om betaling, enten uttrykkelig eller ved faktisk atferd. Betaling av renter eller deler av kravet oppfattes i praksis som erkjennelse, men dersom skyldner mener at han har betalt alt han skylder, kan foreldelse inntre for den ubetalte del av kravet.
Forhandlinger eller forlikstilbud anses normalt ikke som erkjennelse. Spørsmålet om det foreligger en erkjennelse eller bare forhandlinger som ikke binder skyldneren, beror på en helhetsvurdering.
Skjer avbrudd av foreldelse ved erkjennelse etter foreldelsesloven § 14, begynner en ny foreldelsesfrist av samme lengde å løpe fra erkjennelsen, eller fra et senere tidspunkt da fordringshaveren tidligst hadde rett til å kreve oppfyllelse av kravet.
Rettslige skritt mot skyldner
Foreldelse kan også avbrytes ved at kreditor tar rettslige skritt mot skyldneren for å få dom eller tilsvarende avgjørelse for kravet. Dette følger av foreldelsesloven §§ 15 til 19.
Der foreldelse avbrytes ved rettslig skritt mot debitor, skjer det ingen foreldelse så lenge rettsforfølgningen pågår.
Blir fordringen bindende fastslått ved rettsforlik, dom eller annen avgjørelse, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år fra den dag da rettsforlik er inngått, dom er avsagt eller annen avgjørelse er truffet, eller fra den dag da fordringshaveren tidligst kan kreve å få oppfyllelse. Oppnår fordringshaveren avgjørelse som nevnt uten at fordringen blir bindende fastslått, er den nye foreldelsesfristen 3 år.
Virkningen av foreldelse
Når kravet er foreldet, taper kreditor sin rett til oppfyllelse. Dette følger av foreldelsesloven § 24 nr. 1. Foreldelsen omfatter også renter mv. For krav som er sikret med pant har foreldelsen av kravet ingen betydning, jf. foreldelsesloven § 27 nr. 3.
Foreldelsesloven er i stor grad ufravikelig
I foreldelsesloven § 28 er det bestemt at det ikke kan avtales lengre foreldelsesfrist enn den lovbestemte, senere utgangspunkt for fristen eller avbrytelse av foreldelsen på annen måte enn angitt i loven. Det kan imidlertid avtales fristforlengelse eller at foreldelse ikke skal inntre innenfor et tidsrom eller ved visse begivenheter.
Hvorfor fins det regler om foreldelse?
Et viktig hensyn bak foreldelsesreglene er at de skal gi kreditor en klar oppfordring til å få avviklet sitt krav innen rimelig tid. Når det er gått lang tid fra kravet kunne ha vært innkrevd, kan det gi skyldneren en forventning om at det er falt bort – en forventning som gjerne styrkes over tid.
Foreldelsesreglene skal også hindre at uoppgjorte krav kan kreves oppfylt lang tid etter forfall. Etter så lang tid kan det være vanskelig å skaffe bevis for kravets eksistens og innhold, og det er grenser for hvor lang tid man kan kreve at skyldnere skal spare på kvitteringer eller andre bevis for at kravet er oppfylt.
