På 1970-tallet ble det oppført en 76 kvadratmeter stor brygge på en strandeiendom i Bergen kommune. Kommunen foretok på 2010-tallet en kartlegging av tiltak i strandsonen. Da det ikke forelå byggemelding om oppføring av brygga, ga kommunen pålegg om riving. Dagens eier av eiendommen mente på sin side at brygga ikke var meldepliktig etter dagjeldende bygningslov.
Den gamle bygningsloven
Bygningsloven 1965 § 84 ga meldeplikt for visse tiltak. Bestemmelsen nevner en rekke større tiltak, slik som kaianlegg, bruer og idrettsanlegg, samt «andre varige konstruksjoner og anlegg». Spørsmålet for Høyesterett var særlig om uttrykket «andre varige konstruksjoner» skal leses for seg eller i lys av de eksemplene som er nevnt.
Høyesterett fant at brygga ikke var meldepliktig
Høyesterett kom til at uttrykket «andre varige konstruksjoner og anlegg» må tolkes i lys av de eksemplene som er nevnt i lovteksten. Større brygger kunne være omfattet, men i utgangspunktet ikke brygger beregnet til privat bruk for den eiendommen den ga atkomst til, og som ikke avvek fra normal størrelse og karakter for slike brygger.
Brygga i saken for Høyesterett var relativt stor. Samtidig hadde størrelsen sammenheng med grunnforholdene på stedet. Det forelå ikke andre hensyn som med tyngde talte for at det forelå meldeplikt. Høyesterett kom derfor i likhet med lagmannsretten til at brygga ikke var meldepliktig og at pålegget om riving var ugyldig.
Rekkevidden av dommen
Dommen har betydning for hvilke eldre brygger som kan kreves fjernet som ulovlig oppført.
Kilde: Høyesterett
Martin Edelsteen Woll
mwoll@melo.no
+47 414 87 832
