Aktuelt

Hvem er arvinger?

By 1. juli 2023 januar 1st, 2024 No Comments

Arveloven regulerer hvem som arver deg og hvordan arven skal fordeles mellom dem. Du er arving hvis du er tilgodesett i et testament, eller hvis arveloven bestemmer det. Et testament kan utvide eller innskrenke de lovbestemte rettighetene til ektefelle og barn.

Hvis en person dør, og ikke har skrevet testament eller testamentet ikke er detaljert nok, bestemmer arveloven hvordan arven skal fordeles. Det er likevel noen lovbestemte regler om arv som du må forholde deg til hvis du er ektefelle, samboer eller barn.

Vi deler arvingene inn i tre klasser: Første, andre og tredje arvegangsklasse.

Første arvegangsklasse

Slekt i første arvegangsklasse er slektninger i nedstigende linje, som barn, barnebarn og så videre.

Hvis avdøde ikke har etterkommere i rett nedstigende linje som levde på dødsfallstidspunktet, går arven til neste arvegangsklasse.

Andre arvegangsklasse

Slekt i andre arvegangsklasse arver bare hvis avdøde ikke etterlot seg barn, barnebarn eller annen slekt i nedstigende linje.

Andre arvegangsklasse er slekt i oppstigende linje, altså mor og far.

Hvis mor og/eller far er død, går arven videre til den avdøde forelders øvrige barn, det vil si avdødes søsken. Hvis en bror eller søster er død, deler denne personens barn den avdøde søskenets del.

Arveloven setter ikke noen grense for hvor langt nedover arven kan gå.

Halvsøsken arver bare gjennom den av avdødes foreldre som arvingen og avdøde har felles. Arvens størrelse vil da avhenge av hvor mange søsken det er på hver side.

Hvis avdøde ikke har noen slektninger i andre arvegangsklasse, går arven til neste klasse.

Tredje arvegangsklasse

Slekt i tredje arvegangsklasse er besteforeldre, tanter og onkler, fettere og kusiner. Arven går ikke til fetteres og kusiners barn. Arven går heller ikke videre til besteforeldrenes foreldre.

Hvis det ikke finnes noen slektninger i tredje arvegangsklasse, har ikke slekten arverett. Dette gjelder selv om avdøde ikke hadde opprettet testament.

Testamentarving

Alle over 18 år kan som hovedregel opprette testament og bestemme hvordan arven skal fordeles.

Opprettelse av testament

Du kan i et testament utvide eller innskrenke rettighetene til ektefelle og barn.

Du kan ikke begrense minstearven til ektefellen din ved å opprette testament. Hvis ektefellen din ikke kjenner til innskrenkningene i testamentet ditt, er innskrenkningene ugyldige.

Hvis dere hadde felles barn eller du hadde særkullsbarn, har du begrenset adgang til å innskrenke rettighetene ved testament. Barna skal til sammen arve minst 2/3 (pliktdelsarv). Har du barn og særkullsbarn kan ektefellens arverett øke fra lovbestemte 1/4 til 1/3.

Du kan begrense arven til hvert enkelt barn i et testament. Du kan velge å sette pliktdelsarven til ett eller flere av barna til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det kan bety at barna til sammen arver mindre enn 2/3 av verdiene. Hvis grunnbeløpet er 110 000 kroner, vil hvert barn arve minst 1 650 000 kroner. For den som har to barn, medfører det at de arver totalt 3 300 000 kroner. Dette gjelder selv om dødsboets totale nettoverdi er 6 000 000 kroner. Hadde de arvet 2/3, ville de ha fått 4 000 000 kroner.

Kilde: domstol.no

Martin Edelsteen Woll

Martin Edelsteen Woll

Advokatfullmektig

mwoll@melo.no
+47 414 87 832

Har du spørsmål innen arv og generasjonsskifte?

Send oss en uforpliktende forespørsel

Kontaktskjema

"*" obligatorisk felt

Navn*
Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.