Internasjonale styreverv blir stadig vanligere. Norske gründere og investorer kan sitte i styrer i utenlandske selskaper, mens utenlandske investorer og næringspersoner kan ha styreverv i norske selskaper.
Et sentralt spørsmål er da: Hvilket land kan skattlegge styrehonoraret?
Svaret avhenger av flere forhold – særlig hvor styremedlemmet er skattemessig bosatt, hvor selskapet er hjemmehørende, og hva som følger av en eventuell skatteavtale.
Hva er et styrehonorar i skattemessig målestokk?
Styrehonorar er betaling for arbeid og ansvar som følger av et styreverv. Skattemessig behandles styrehonorar som hovedregel som arbeidsinntekt/personinntekt, men det har enkelte særtrekk sammenlignet med ordinær lønn.
Et styreverv anses som et personlig verv. Det innebærer blant annet at honoraret normalt skal tilfalle styremedlemmet personlig og ikke kunne faktureres gjennom et aksjeselskap eller annen juridisk enhet som styremedlemmet kontrollerer. Dette skyldes at styreansvaret etter selskapsretten ligger hos den fysiske personen som er valgt inn i styret.
Styrehonorar til personer bosatt i Norge
En person som er skattemessig bosatt i Norge, er som hovedregel skattepliktig til Norge for all inntekt – også styrehonorar fra utenlandske selskaper. Dette gjelder selv om:
- selskapet er etablert i et annet land,
- styremøtene holdes i utlandet,
- honoraret utbetales fra en utenlandsk bankkonto.
Et norsk skattemessig bosatt styremedlem må derfor normalt oppgi styrehonoraret i sin norske skattemelding.
Styrehonorar til personer bosatt i utlandet
For personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, gjelder et annet utgangspunkt.
En person bosatt i utlandet kan likevel være begrenset skattepliktig til Norge for styrehonorar fra et norsk selskap. Dette gjelder selv om styremedlemmet:
- aldri oppholder seg i Norge,
- utfører styrearbeidet fra utlandet,
- ikke har annen tilknytning til Norge.
Bakgrunnen er at Norge anser styrehonoraret for å ha en særlig tilknytning til det norske selskapet som utbetaler honoraret.
En person bosatt i utlandet som mottar styrehonorar fra et norsk selskap, kan derfor bli skattepliktig for styrehonoraret til Norge etter norsk intern rett.
Skatteavtalene har egne regler for styrehonorar
Selv om norsk intern rett gir hjemmel for beskatning av styrehonorar, kan en skatteavtale begrense Norges beskatningsrett. Dette er særlig viktig for personer som er skattemessig bosatt i et annet land.
De fleste norske skatteavtaler følger OECDs mønsterbestemmelse for styrehonorar. Etter denne bestemmelsen kan styrehonorar som mottas av en person bosatt i én stat, skattlegges i den staten hvor selskapet som utbetaler honoraret er hjemmehørende.
Dette innebærer et viktig unntak fra hovedregelen for annen arbeidsinntekt, hvor beskatningsretten ofte følger hvor arbeidet fysisk utføres.
For styrehonorar er det således tilknytningen til selskapet som normalt er avgjørende.
Hvor styremøtet holdes er normalt ikke avgjørende
En vanlig misforståelse er at styrehonoraret beskattes der styremøtet fysisk avholdes. Dette er som regel ikke riktig.
Et styremedlem kan delta digitalt fra Spania, USA eller et annet land, men dersom styrevervet gjelder et norsk selskap, kan Norge fortsatt ha beskatningsrett etter skatteavtalen.
Det avgjørende er normalt hvilket selskap styrevervet er knyttet til – ikke hvor styremedlemmet befinner seg når styrearbeidet utføres.
Styrehonorar og dobbeltbeskatning
Når to land begge mener de har beskatningsrett til det samme styrehonoraret, kan det oppstå dobbeltbeskatning. Dette skjer typisk når:
- styremedlemmet er skattemessig bosatt i ett land,
- selskapet hører hjemme i et annet land,
- begge land skattlegger honoraret.
Løsningen finnes normalt i skatteavtalens regler om unngåelse av dobbeltbeskatning. Den staten hvor styremedlemmet er bosatt, vil ofte måtte gi kreditfradrag eller på annen måte sørge for at samme inntekt ikke beskattes fullt ut to ganger.
