Et selskap var finansiert med lån fra morselskapet i Luxembourg, men fikk bare fradrag for en del av rentekostnadene. Skattemyndighetene brukte rentebegrensningsregelen for interne lån i skatteloven § 6-41, slik den lød i 2015. Selskapet anførte at regelen ikke kunne brukes, fordi den var i strid med etableringsfriheten i EØS. Norske konserner kunne unngå begrensningen ved å motta konsernbidrag, noe selskaper i utenlandske konsern var avskåret fra.
Selskapet fikk gehør i EFTA-domstolen
Saken ble forelagt EFTA-domstolen, som tolket EØS-avtalen i samsvar med selskapets syn. Staten utfordret EFTA-domstolens syn for Høyesterett.
Høyesterett var enig med EFTA-domstolen
Høyesterett fulgte EFTA-domstolen og ga selskapet medhold. Høyesterett var enig med EFTA-domstolen i at rentebegrensningsregelen i kombinasjon med konsernbidragsreglene, utgjør en særskilt restriksjon på etableringsfriheten i EØS.
Høyesterett fulgte også EFTA-domstolen ved bedømmelsen av restriksjonens forholdsmessighet, gitt den vekt domstolens uttalelser har. Hensynet til å sikre norsk beskatningsmyndighet og til å hindre skatteunndragelse, kunne ikke begrunne at regelen opprettholdes uten at selskapet gis mulighet til å bevise at lånetransaksjonen var forretningsmessig.
Kilde: Høyesterett
Atle Melø
amelo@melo.no
+47 951 80 979
