Norske selskaper har i utgangspunktet plikt til å trekke kildeskatt på utbytte når utbytte utbetales til aksjonærer som er skattemessig hjemmehørende i utlandet. Reglene kan imidlertid være kompliserte, og både skatteloven, skatteavtaler og EØS-retten kan påvirke om – og hvor mye – kildeskatt som skal betales.
For både utenlandske investorer og norske selskaper som deler ut utbytte, er det derfor viktig å ha oversikt over regelverket.
Hva er kildeskatt på aksjeutbytte?
Kildeskatt er en skatt som trekkes ved selve utbetalingen av utbyttet. Skatten innbetales til norske skattemyndigheter av det utdelende selskapet før utbyttet utbetales til aksjonæren.
Formålet er å sikre norsk beskatning av utbytte som har sin kilde i Norge, selv om mottakeren er bosatt eller hjemmehørende i et annet land.
Reglene følger blant annet av skatteloven § 2-3 og § 10-13, samt skattebetalingsloven og skattebetalingsforskriften.
Hvem omfattes av reglene?
Kildeskatt gjelder som hovedregel når mottakeren av utbyttet er skattemessig hjemmehørende utenfor Norge.
Dette kan blant annet være:
- privatpersoner bosatt i utlandet,
- utenlandske selskaper,
- investeringsfond,
- stiftelser og andre utenlandske juridiske personer.
Det avgjørende er normalt hvor mottakeren er skattemessig hjemmehørende, og om vedkommende er den reelle rettighetshaveren (beneficial owner) til utbyttet. Dersom en mellommann eller forvalter mottar utbyttet på vegne av andre, må det vurderes hvem som faktisk har rett til inntekten.
Hvilke utbetalinger er kildeskattepliktige?
Kildeskatt omfatter først og fremst ordinære utbytteutdelinger fra norske aksjeselskaper.
I enkelte tilfeller kan også andre utdelinger behandles som skattepliktig utbytte etter skattelovens regler. Den skattemessige klassifiseringen av utdelingen vil derfor være avgjørende for om kildeskatt skal trekkes.
Hvor høy er kildeskatten?
Dersom det ikke foreligger en skatteavtale mellom Norge og mottakerens hjemstat, er den ordinære satsen normalt 25 %.
Har Norge inngått skatteavtale med mottakerens hjemland, vil satsen ofte være lavere. I mange av Norges skatteavtaler er maksimal kildeskatt 15 %, mens enkelte avtaler gir enda lavere satser eller fullt fritak for bestemte selskapsaksjonærer.
Hvilken sats som gjelder, avhenger blant annet av:
- hvilken stat mottakeren er hjemmehørende i,
- om mottakeren er en fysisk person eller et selskap,
- eierandel i det norske selskapet, og
- om vilkårene i den aktuelle skatteavtalen er oppfylt.
Det er derfor ikke tilstrekkelig å kjenne den generelle satsen – den konkrete skatteavtalen må alltid vurderes.
EØS-selskaper kan være fritatt for kildeskatt
Et viktig unntak gjelder selskaper som er hjemmehørende innenfor EØS.
Etter skattelovens regler kan utbytte til utenlandske selskaper være omfattet av den norske fritaksmetoden dersom nærmere vilkår er oppfylt. Dette innebærer at det i mange tilfeller ikke skal betales norsk kildeskatt.
Fritaket gjelder imidlertid ikke automatisk. Blant annet må selskapet være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i hjemstaten. Norske skattemyndigheter foretar ofte en konkret vurdering av disse vilkårene.
Hvem har ansvaret for å trekke kildeskatten?
Det er det norske selskapet som utbetaler utbyttet som har ansvaret for å beregne, trekke, rapportere og innbetale kildeskatten.
Dersom selskapet mangler nødvendig dokumentasjon om aksjonærens skattemessige hjemsted eller om vilkårene for redusert sats, må det som hovedregel trekkes ordinær kildeskatt.
Dette gjør dokumentasjon særlig viktig både for selskapet og den utenlandske aksjonæren.
Kan for mye trukket kildeskatt kreves tilbake?
Dersom det er trukket høyere kildeskatt enn det som følger av skatteavtalen eller norsk rett, kan den utenlandske aksjonæren normalt kreve tilbakebetaling.
Dette forutsetter blant annet at mottakeren dokumenterer:
- skattemessig bosted eller hjemsted,
- at vedkommende er den reelle rettighetshaveren til utbyttet,
- størrelsen på det mottatte utbyttet, og
- hvor mye kildeskatt som faktisk er trukket.
I enkelte tilfeller kan også aksjonærer hjemmehørende innenfor EØS ha krav på ytterligere reduksjon gjennom skjermingsfradraget.
Oppsummering
Selv om hovedregelen er at utbytte til utenlandske aksjonærer er skattepliktig i Norge, kan både skatteavtaler, EØS-reglene og fritaksmetoden føre til redusert skatt eller fullt fritak.
For norske selskaper er korrekt trekk og rapportering avgjørende for å oppfylle lovpålagte plikter. For utenlandske investorer kan riktig anvendelse av regelverket ha stor økonomisk betydning, både ved fastsettelsen av kildeskatten og ved eventuell tilbakebetaling av for mye innbetalt skatt.
