Company Law

Adgangen til å vedtektsfeste personklausuler

By 29. January 2020 #!28Fri, 05 Feb 2021 12:02:15 +0100p1528#28Fri, 05 Feb 2021 12:02:15 +0100p-12Europe/Oslo2828Europe/Oslox28 05pm28pm-28Fri, 05 Feb 2021 12:02:15 +0100p12Europe/Oslo2828Europe/Oslox282021Fri, 05 Feb 2021 12:02:15 +01000212022pmFriday=1125#!28Fri, 05 Feb 2021 12:02:15 +0100pEurope/Oslo2#February 5th, 2021#!28Fri, 05 Feb 2021 12:02:15 +0100p1528#/28Fri, 05 Feb 2021 12:02:15 +0100p-12Europe/Oslo2828Europe/Oslox28#!28Fri, 05 Feb 2021 12:02:15 +0100pEurope/Oslo2# No Comments

I AS kan det vedtektsfestes krav om at aksjeerververe og/eller aksjonærer må ha bestemte egenskaper mv., jf. aksjeloven § 4-18. Slike vedtektsbestemmelser kalles gjerne for «personklausuler».

I en personklausul kan det f.eks. vedtektsfestes at aksjonæren må ha en bestemt utdannelse, tilknytning til selskapet, tilknytning til en forening eller familietilknytning. Det kan også bestemmes at ingen aksjonær kan eie mer enn nærmere angitt andel av selskapets aksjer («eiertak», «kvantitativ eierbegrensning»). Formålet med en slik vedtektsbestemmelse er normalt å forhindre at selskapet får en stor, dominerende aksjonær.

For at et eiertak ikke skal kunne omgås ved at aksjonærer sprer aksjene på flere samarbeidende aksjonærer, er det vanlig å innta en supplerende vedtektsbestemmelse som regner samarbeidende aksjonærer som én aksjonær i forhold til eierbegrensningen («konsolideringsbestemmelse»).

Kilde: Tore Bråthen: Selskapsrett (6. utgave)

Atle Melø

Partner

amelo@melo.no
+47 951 80 979