Skyldner betaler ikke – hva kan jeg gjøre?

For å kunne inndrive et pengekrav eller fullbyrde krav på annet enn penger, må man ha et såkalt tvangsgrunnlag, og dette må være tvangskraftig. Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven.

Dom for kravet gir tvangsgrunnlag

Hvis man ikke har det som kalles særlig tvangsgrunnlag (eksempelvis et eksigibelt gjeldsbrev), eller får skyldnerens medvirkning til å etablere det, må man skaffe seg et alminnelig tvangsgrunnlag. Dette får man normalt ved å gå til rettssak og få dom for kravet. Rettskraftig dom gir grunnlag for begjæring om utleggspant og senere tvangsrealisasjon av pantobjektet.

Går dommen ut på betaling av penger, kan utlegg begjæres når oppfyllelsesfristen er oversittet, selv om dommen ikke er rettskraftig.

Rettssaker innledes normalt ved forliksklage, og forliksrådet har en meget vid kompetanse til å avsi dommer om formuesverdier og dessuten en viss kompetanse til å avsi dommer i saker om krav som går ut på annet enn krav på penger.

De alminnelige tvangsgrunnlagene

De alminnelige tvangsgrunnlagene er:

– Dom eller kjennelse av en norsk domstol, og andre avgjørelser av en norsk domstol som har virkning som dom eller kjennelse

– Avgjørelse av en annen norsk myndighet som har virkning som dom

– Vedtatt forelegg etter straffeprosessloven kapittel 20

– Voldgiftsdom etter voldgiftsloven og avgjørelser som ellers er tvangskraftige etter voldgiftsloven § 39

– Rettsforlik for norsk domstol og stadfestet forlik etter voldgiftsloven § 35

– Avgjørelse av utenlandsk domstol eller annen utenlandsk myndighet, utenlandsk offentlig forlik og voldgiftsdom, som etter lov eller overenskomst med fremmed stat vil være bindende og skal kunne fullbyrdes her i riket

– Avgjørelse av utenlandsk domstol som vil være bindende her i riket etter tvisteloven § 19-16

– Avgjørelse av internasjonal domstol eller av annen internasjonal myndighet, og forlik inngått for slike domstoler og myndigheter, som etter overenskomst med fremmed stat skal kunne fullbyrdes her i riket

De særlige tvangsgrunnlagene

De særlige tvangsgrunnlag er tvangsgrunnlagene nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-2, 8-2, 9-2, 10-2, 11-2, 12-2 og 13-2, dvs. blant annet:

– Eksigible gjeldsbrev

– Skriftstykke som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang

– Pant i løsøre som omhandlet i lovens kapittel 8

– Salgspant

– Pant i finansielle instrumenter mv.

– Pant i fast eiendom og andre realregistrerte formuesgoder

– Pant i adkomstdokumenter til leierett til husrom

– Tvangsfullbyrdelse av visse krav på annet enn penger (bl.a. fravikelse i husleieforhold)

Konkursbegjæring

Er skyldneren insolvent, er det et alternativ å begjære ham konkurs, men det bør vurderes om dette er et godt alternativ i det konkrete tilfellet. I så fall bør det sendes konkursvarsel til skyldneren først.