Immaterialrett

Immaterielle rettigheter kan ha betydelig verdi og er ofte helt avgjørende for virksomhetens konkurranseevne. Våre advokater bistår i immaterialrettslige spørsmål og tvister, herunder saker som omhandler opphavsrett til åndsverk, patent på oppfinnelser, designrett og varemerkerett.

Design

Designloven definerer design som utseendet til et produkt eller en del av et produkt som særlig følger av de karakteriserende trekkene ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller materialet til produktet eller produktets ornamentering.

Designen må være ny og ha individuell karakter for å oppnå vern ved registrering. En design er ny hvis ingen identisk design har blitt allment tilgjengelig før søknad om design er innlevert. En design ansees som identisk med en annen design hvis de karakteriserende trekkene bare skiller seg fra hverandre på uvesentlige punkter.

Det fins et unntak fra nyhetskravet i designloven. Designeren kan prøve ut designen i ett år før søknaden leveres uten at dette anses for å gjøre den allment tilgjengelig.

En design ansees å ha individuell karakter hvis helhetsinntrykket som designen gir den informerte brukeren, skiller seg fra helhetsinntrykket en slik bruker får av annen design.

Designregistrering

Ved registrering får designhaveren enerett til å utnytte designen i næringsøyemed. Designregistreringen gjelder i den eller de femårsperiodene som søknaden er innlevert for. Registrering som gjelder for en kortere periode enn 5 år, kan fornyes for ytterligere femårsperioder til sammenlagt 25 år.

Designinngrep

Den som har gjort inngrep i en annens rett etter designloven, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå designinngrep, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Den som forsettlig eller uaktsomt begår designinngrep, skal betale rettighetshaver enten et vederlag tilsvarende rimelig lisensavgift, erstatning for skade eller et vederlag tilsvarende den oppnådde vinning.

Domenenavn

Dersom andre enn kjennetegnsinnehaver tar i bruk et kjennetegn som del av et domenenavn, kan det oppstå konflikter og spørsmål om inngrep. I Norge skal alle .no-domener være knyttet til en registrar (domeneforhandler). Alle søknader om domenenavn skal sendes gjennom registraren. I Norge finnes det mange firmaer som driver registrarvirksomhet.

Norid behandler domenesøknader. Før registrering må søkeren undertegne på en egenerklæring, der han bekrefter at han ikke krenker andres rettigheter, og at han tar ansvaret for følgene av registrering og bruk av det domenenavnet han velger. Det er ingen forkontroll av om registreringen krenker andres rettigheter. Rettighetsbrudd og andre konflikter behandles i ettertid, enten av Domeneklagenemnda eller i rettssystemet.

Varemerkeinnehaver kan klage til Domeneklagenemnda. Domeneklagenemnda er et frittstående klageorgan som behandler tvistesaker om rettigheter til domenenavn og klager på Norids avgjørelser. Varemerkeinnehaver kan inngi klage til nemnda om at registrering fører til inngrep i rettigheter. Dersom klager har rettigheter til et navn eller merke som er identisk med eller forvekselbart med domenenavnet, og registrering eller bruk av domenenavnet er foretatt i ond tro, kan Domeneklagenemnda bestemme at domenenavnet skal slettes eller overføres til klager.

Etterlikning

I markedsføringsloven § 30 heter det: «Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende etterlignende kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på en slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling.»

For at beskyttelse mot etterlikning i henhold til markedsføringsloven skal komme på tale, kreves ikke bare at det foreligger en etterlikning med utnyttelse av en annens innsats, men at denne utnyttelsen også fremstår som «urimelig». Kriteriet urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater vil blant annet komme til anvendelse ved slavisk etterlikning. Den som kopierer, har da ikke selv lagt ned noen innsats.

Foretaksnavn

Foretaksnavn brukes til å atskille selve foretaket fra andre foretak. Foretaksnavn er det offisielle navnet på en næringsdrivende juridisk person eller på et bestemt enkeltpersonforetak. Som foretaksnavn kan man benytte ordmerker, men ikke figurmerker.

God forretningsskikk

I markedsføringsloven § 25 heter det: «I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom.»

Vurderingen tar utgangspunkt i forretningsmoralen og retter seg mot klanderverdige konkurransehandlinger. Det vil f.eks. stride mot god forretningsskikk å tale nedsettende om konkurrenter. Det gjelder uttalelser som er holdt i en tone eller form som virker sjikanøse, sårende eller krenkende, som skjellsord eller insinuasjoner.

Markedsføringen må heller ikke trekke uberettiget fordel av den goodwill som knytter seg til en annens varenavn eller merke, eller som er skapt gjennom en annens varekampanjer. Det typiske er at en bedrift – uten at det foreligger etterlikning eller fare for forveksling – snylter på en annen bedrifts goodwill ved å bringe denne bedriftens navn og renommé inn i markedsføringen.

Opphavsrett

Opphavsrett reguleres av åndsverkloven. Loven skal sikre at skapende og utøvende kunstnere skal kunne leve av sin virksomhet, og den skal legge til rette for investeringer i kreativt innhold. Samtidig skal opphavsretten legge til rette for tilgang til åndsverk.

Opphavsrettsbrudd

Den som forsettlig eller uaktsomt har gjort inngrep i en annens opphavsrett eller på annen måte har overtrådt visse av åndsverklovens bestemmelser, kan idømmes bøter eller fengselsstraff i inntil ett år. Også medvirkning til overtredelse kan straffes. Grovt inngrep kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år.

Sivilrettslig kan brudd på opphavsretten sanksjoneres med erstatnings- eller vederlagskrav.

Patent

Patentretten angår tekniske oppfinnelser og retten til å utnytte disse. For å oppnå patent må oppfinnelsen kunne utnyttes industrielt. I dette ligger det at oppfinnelsen må kunne reproduseres. Patentretten omtales derfor ofte som et industrielt rettsvern.

Patent kan bare gis på oppfinnelser som er nye og atskiller seg vesentlig fra det som var kjent den dagen patentsøknaden ble inngitt. En patenterbar oppfinnelse må således ha en viss oppfinnelsehøyde.

Patentinngrep

Den som har gjort inngrep i patent, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som forsettlig begår patentinngrep, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Den som forsettlig eller uaktsomt begår patentinngrep, skal betale rettighetshaver enten et vederlag tilsvarende rimelig lisensavgift, erstatning for skade eller et vederlag tilsvarende den oppnådde vinning.

Patentsøknad

Patentrett stiftes på grunnlag av patentsøknad til Patentstyret. Patentretten stiftes på et bestemt tidspunkt og gir fra dette tidspunktet oppfinnelsen beskyttelse fremfor andre liknende oppfinnelser. Det avgjørende tidspunkt for prioriteten er patentsøknadens innleveringsdag til Patentstyret.

Patentsøknaden skal inneholde en beskrivelse av oppfinnelsen, innbefattet tegninger når dette er nødvendig, samt en angivelse av hva som søkes beskyttet ved patentet (patentkravet).

Et meddelt patent kan opprettholdes i inntil 20 år fra den dag da patentsøknaden ble inngitt. Patentet gir innehaveren enerett til å utnytte patentet i næringsvirksomhet. Dette innebærer at ingen, uten samtykke fra patenthaveren, kan utnytte patentet f.eks. ved å tilvirke eller selge produkter som er patentbeskyttet.

Patentretten er ikke uten begrensninger. Den som i næringsøyemed utnyttet oppfinnelsen her i landet allerede da patentsøknaden ble inngitt, kan fortsette med det.

Stiftelse av varemerke

Enerett til varemerke kan erverves på to måter, enten ved at merket registreres etter varemerkeloven, eller ved at merket innarbeides i markedet.

Selv om det er mulig å oppnå rettsbeskyttelse gjennom innarbeidelse, er det mange grunner til at de fleste varemerker blir registrert. Én viktig grunn er at Patentstyret da påser at ingen får det samme varemerke eller et lignende merke registrert for samme sort varer eller tjenester. Dessuten finnes en regel i varemerkeloven om at et varemerke som har vært registrert i fem år, ikke kan angripes, selv om det er egnet til å forveksles med et varemerke som har eldre rett.

Varemerke

Varemerkeloven gir ingen definisjon av begrepet varemerke, men i varemerkeloven § 2 sies det at «varemerke kan bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre, f.eks. ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger, eller en vares form, utstyr eller emballasje».

Man har altså følgende hovedtyper av varemerker: figurmerker, ordmerker, kombinasjonsmerker (kombinasjon av ord og figurer), utstyrsmerker som kan være tredimensjonale, samt tall og enkelte bokstaver.

Varemerker anvendes både på varer og tjenester, selv om navnet skulle tilsi noe annet. Varemerke gjør det mulig å individualisere en næringsdrivendes bedrift og de varer og tjenester som knytter seg til denne. Forbrukerne settes dermed i stand til, uten risiko for forveksling, å atskille en bestemt vare eller tjeneste fra varer eller tjenester med en annen opprinnelse.

Varemerkeinngrep

Den som har gjort inngrep i annens varemerkerett, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som forsettlig begår eller medvirker til varemerkeinngrep, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Den som forsettlig eller uaktsomt begår varemerkeinngrep, skal betale rettighetshaver enten et vederlag tilsvarende rimelig lisensavgift, erstatning for skade eller et vederlag tilsvarende den oppnådde vinning.

Villedende forretningsmetoder

Markedsføringsloven § 26 oppstiller forbud mot villedende forretningsmetoder. Bestemmelsen gir uttrykk for det såkalte sannhetsprinsippet. Forbudet mot villedende markedsføring innebærer at det ikke kan fremsettes uriktige eller udokumenterte påstander som er egnet til å påvirke etterspørsel eller tilbud. Som eksempel kan nevnes en bedrift som i sin markedsføring gir villedende, negative opplysninger om egenskaper og priser hos en konkurrents produkter eller tjenester.

Påstander som fremlegges i markedsføring om faktiske forhold skal kunne dokumenteres. I motsatt fall er markedsføringen villedende og lovstridig.

Åndsverk

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket og betegnes som opphaver. Åndsverk som er beskyttet av opphavsrett, er litterære og kunstneriske verk når disse er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Dette omtales som et verkshøydekrav; verket må ha såkalt verkshøyde.

Det stilles ikke krav om bestemt kvalitet på det som fremstilles, så lenge det er originalt. Det stilles heller ikke noe krav om at det må være skapt noe som objektivt sett er nytt, i motsetning til i patentretten.

Eksempler på åndsverk er tekster av alle slag, muntlige foredrag, sceneverk, musikk, film, malerier, skulpturer, datamaskinprogrammer, etc. Selv om opphavsretten først og fremst forbindes med litteraturkunst, beskytter den også verk med praktiske formål, som håndbøker og reklameplakater.

Opphavsretten er ikke avhengig av offentlig registrering. Retten oppstår i det øyeblikk verket er frembrakt for omverdenen.

Kontakt
Atle Melø

Atle Melø

Partner

amelo@melo.no
+47 951 80 979

Har du spørsmål innen immaterialrett?

Send oss en uforpliktende forespørsel

"*" obligatorisk felt

Navn*