Rådgivning og bistand innen arv og generasjonsskifte

En arvepakt innebærer at arvelater forplikter seg til ikke å opprette testament, eller til ikke å endre eller tilbakekalle det testamentet han eller hun allerede har opprettet. Opprettelse av arvepakt er tillatt etter arveloven, men forekommer sjelden.

Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.

Dødsboskifte innebærer fordeling av en avdød persons eiendeler og gjeld. Dersom uskiftet bo ikke er aktuelt, er alternativene privat eller offentlig skifte.

Privat skifte er det vanligste. Loven setter som vilkår at minst én myndig loddeier påtar seg ansvaret for avdødes gjeld. Hvis noen av loddeierne er umyndige, kreves samtykke av vergen. Er alle loddeierne umyndige, kan det likevel skiftes privat hvis vergen(e) påtar seg ansvaret for gjelden.

Tingretten utsteder en skifteattest til de loddeierne som har påtatt seg gjeldsansvaret, og disse foretar fordelingen av det avdøde etterlot seg. Inntil fordelingen er avsluttet, er boet i sameie mellom arvingene, og disposisjoner av betydning krever enighet. Blir arvingene ikke enige om fordelingen av de ting avdøde etterlater seg, kan hver enkelt av dem kreve at tingene blir solgt, når ikke annet er bestemt.

Offentlig skifte blir det hvis ingen påtar seg ansvaret for avdødes gjeld, eller hvis arvelateren har bestemt det i sitt testament, eller hvis en av loddeierne krever det. I praksis fremsettes gjerne krav om offentlig skifte før skiftet er påbegynt. Men selv om man begynner å skifte privat, kan en loddeier forlange at man går over til offentlig skifte så lenge det private skiftet ikke er avsluttet.

Ved offentlig skifte oppnevner tingretten en bobestyrer, vanligvis en advokat. Det utstedes preklusivt proklama for å få oversikt over avdødes kreditorer. Kreditorer som ikke melder seg innen utløpet av proklamafristen, går glipp av sitt tilgodehavende. Bobestyreren utarbeider et utkast til booppgjør, og avdødes gjeld dekkes av de aktiva som finnes i boet. Om nødvendig må avdødes eiendeler selges for å dekke gjelden. Deretter får legatarene sitt, og det som blir igjen, fordeles mellom arvingene.

Vergemålsloven definerer fremtidsfullmakt som en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Fremtidsfullmakt er sånn sett et privatrettslig alternativ til vanlig vergemål. Demens og annen alvorlig sykdom kan gjøre at man en gang i fremtiden trenger hjelp. Hvis man oppretter fremtidsfullmakt, kan man bestemme at noen man stoler på, skal ta vare på ens interesser den dagen man ikke klarer det selv.

Les mer om fremtidsfullmakt og hvilke krav som stilles på statsforvalteren.no.

Gjensidig testament er testament gjort av to eller flere personer til fordel for hverandre. Et gjensidig testament er en form for felles testament og inneholder ofte bestemmelser både om hva som skal skje med formuen når den første dør, og om hva som skal skje når lengstlevende dør.

For gjensidig testament gjelder de samme formkrav som for testamenter for øvrig. I tillegg gjelder en særregel om at hvis den ene av testatorene vil tilbakekalle sin del av testamentet, er tilbakekallet bare gyldig dersom den andre får vite om det før den første dør.

Livsarving er arving som tilhører første arvegangsklasse, dvs. avdødes barn, barnebarn, osv. Det følger av arveloven at dersom avdøde etterlater seg livsarvinger, tilfaller arven disse. Lever avdødes barn, arver de. Er et av avdødes barn død, går dennes del av arven til hans eller hennes livsarvinger.

Livsarvingenes arv begrenses av ektefelle/samboers arverett.

Arvelaterens adgang til å begrense livsarvingenes arv ved testamentariske disposisjoner er begrenset, se punkt om pliktdelsarv.

Pliktdelsarv er livsarvingenes lovbeskyttede del av arven. Ifølge arveloven er pliktdelsarven 2/3 av avdødes formue, men ikke større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Er arven liten og avdøde etterlater seg ektefelle, kan livsarvingenes krav på pliktdelsarv reduseres fordi ektefellens minstearv går foran.

Arvelateren kan disponere fritt ved testament over arv som ikke er pliktdelsarv eller minstearv.

Skifteattest er en attest som utstedes av tingretten i forbindelse med skifte av dødsbo. Skifteattesten inneholder opplysninger om hvem som er arvinger, og om hvem som skal foreta eventuelt privat skifte av boet.

Som hovedregel kan enhver som er fylt 18 år, fastsette i testament hva som skal skje med det han eller hun etterlater seg, men det er likevel noen begrensninger. Arvelateren kan ikke redusere livsarvingenes pliktdelsarv eller ektefellens minstearv, og skal ektefellens øvrige arv reduseres ved testament, må ektefellen som hovedregel få kunnskap om dette før arvelaterens død.

Testament må opprettes i visse former for å være gyldig. Det må være skriftlig, og testator må undertegne det i nærvær av to vitner, som så må undertegne testamentet mens testator er til stede.

Uskifteattest er en attest som tingretten utsteder om at gjenlevende ektefelle/samboer har tatt over boet uskiftet. Attesten utstedes dersom tingretten finner at vilkårene for uskifte foreligger, og boet ikke skal skiftes offentlig som følge av delvis uskifte.