Et aksjeselskap hadde stilt påkravsgaranti for sine forpliktelser som byggherre i et entrepriseforhold. Påkravsarantien ga entreprenøren rett til utbetaling ved påkrav, uten at byggherren kunne gjøre gjeldende innsigelser fra det underliggende forholdet.
Det oppsto tvist i entrepriseforholdet. Etter dom i tingretten krevde entreprenøren som var tilkjent erstatning og sakskostnader med rundt 45 millioner kroner, utbetaling av garantisummen på 13 millioner kroner. Dommen ble anket, og anken førte frem. Lagmannsretten tilkjente byggherren nærmere 61 millioner kroner i erstatning. Etter at dommen var rettskraftig, ble det åpnet konkurs i entreprenørselskapet. Det var ikke midler i boet til dekning av utestående krav, heller ikke til etteroppgjøret som skulle skje i henhold til garantiavtalen.
Byggherren reiste erstatningskrav mot styreleder i entreprenørselskapet, som også var selskapets daglige leder, og gjorde gjeldende at han hadde opptrådt erstatningsbetingende ved ikke å sørge for at garantimidlene var i behold ved etteroppgjøret under garantiavtalen.
Høyesterett kom til at styrelederen ikke kunne holdes personlig ansvarlig for tapet. Hvorvidt personer i selskapsledelsen kan holdes ansvarlig for enkeltdisposisjoner ved sviktende økonomi i selskapet, må vurderes konkret ut fra forholdene på handlingstiden, legges det til grunn i dommen. Erstatningsansvar forutsetter rettsstridig opptreden, og det sentrale – mente Høyesterett – er derfor om personen har handlet i strid med de plikter som gjelder for rollen vedkommende har i selskapet, og kan bebreides for dette.
Ved den konkrete vurderingen kom Høyesterett til at styrelederen ikke hadde brutt lojalitetsplikten i forlengelsen av garantiavtalen mellom selskapene, og heller ikke hadde opptrådt i strid med sine øvrige plikter etter aksjeloven.
Dommen avklarer rekkevidden av styreansvaret ved enkeltdisposisjoner i forkant av konkurs.
Source: Høyesterett
Atle Melø
amelo@melo.no
+47 951 80 979
