Hva skjer i en rettsmekling?

Rettsmekling går ut på at partene selv finner en løsning på konflikten ved å bruke en mekler. Mekleren er vanligvis en dommer i domstolen som behandler saken, men kan også være en advokat eller annen autorisert mekler.

Rettsmekling kan bare brukes i sivile saker, ikke i straffesaker.

Hva er fordelene med rettsmekling?

Formålet med rettsmekling er å få partene til å bli enige om en løsning som alle kan leve med. En mekler hjelper partene til å komme fram til enighet ved å få innblikk i hva slags interesser og behov partene har, og vil prøve å skape en dialog preget av forståelse og enighet. Det innebærer som regel at partene må være innstilt på et kompromiss sammenlignet med sitt opprinnelige standpunkt.

I et meklingsresultat blir ingen av partene «vinner» eller «taper». Hensikten er at begge parter skal vinne på denne metoden og at resultatet blir lettere å leve med i ettertid.

Rettsmekling egner seg derfor særlig godt som metode hvis partene fortsatt skal ha kontakt i tiden framover, f.eks. forretningsforbindelser, naboer eller i arbeids- og husleieforhold. Rettsmekling kan uansett være et godt alternativ også i de fleste andre typer konflikter.

En mekling er raskere, enklere og vanligvis billigere for partene enn ordinær domstolsbehandling.

Gjennom meklingen bidrar dommeren til å sette partenes faktiske interesser og behov i fokus, mer enn de rent juridiske argumentene. Dermed blir det også lettere å finne en skreddersydd løsning på tvisten.

Andre tema enn det saken gjelder kan trekkes inn i rettsmeklingen. Dette gjør at rettsmeklingen kan bidra til løsning av flere konflikter mellom partene enn det saken i utgangspunktet gjelder.

Hvordan få tilbud om rettsmekling?

For å få tilbud om rettsmekling, må saksøker bringe den aktuelle tvisten inn for retten ved stevning på vanlig måte. Samtidig med at stevningen sendes til saksøkte med pålegg om tilsvar, vil begge parter få informasjon og tilbud om rettsmekling.

Hvordan foregår rettsmekling?

Rettsmekling foregår for lukkede dører og uten rettsmøte. Partene unngår dermed den publisiteten som ordinær rettsbehandling kan medføre.

Dersom parten er representert med advokat, møter både advokaten og parten i rettsmeklingen. Under meklingen har advokatene en mer tilbaketrukket rolle enn i vanlige rettssaker. Advokatene er med først og fremst som partenes juridiske rådgivere i rettsmeklingen, og ikke for å prosedere saken.

Rettsmekleren er vanligvis en dommer fra domstolen. Tingretten kan også oppnevne en mekler fra domstolens utvalg av rettsmeklere, eller med partenes samtykke en rettsmekler utenfor dette utvalget. Med partenes samtykke kan det også oppnevnes en hjelper for rettsmekleren.

Rettsmekleren bestemmer fremgangsmåten for meklingen i samråd med partene. Rettsmeklingen foregår vanligvis som et felles møte mellom rettsmekleren, partene og advokatene. I møtet presenterer mekleren hvordan rettsmeklingen skal legges opp. Vanligvis holder også hver part en innledning. Innledningen kan overlates til advokaten.

Etter fellesmøtet kan rettsmekleren holde særmøter med partene. Partene bestemmer selv om rettsmekleren skal formidle til motparten informasjon som kommer fram her.

Hva skjer hvis meklingen mislykkes?

Det blir inngått forlik i 70-80 prosent av sakene som rettsmekles. Forliket kan i så fall inngås som rettsforlik. Et rettsforlik har samme virkning som en dom i saken.

Dersom forlik ikke oppnås ved rettsmeklingen, fortsetter behandlingen ved domstolen. Da berammes hovedforhandling i saken.

Ofte vil en mislykket mekling uansett forenkle den kommende hovedforhandlingen ved at en del uenigheter gjerne har blitt løst. Meklingen vil også bidra til å effektivisere den videre saksforberedelsen til hovedforhandlingen.

Dommeren som har rettsmeklet, kan bare delta videre hvis partene ber om det. Den dommeren som eventuelt overtar saken, får ikke vite hva som har kommet fram tidligere.

Hva skjer hvis forliket brytes?

Inngåelse av rettsforlik innebærer at tvisten er endelig avgjort. Et rettsforlik pålegger noen en plikt til å foreta, unnlate eller tåle en handling. Hvis plikten ikke etterkommes innen fristen, kan den gjennomføres med tvang etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.

Kilde: domstol.no