Forskjellige former for skifte

Etter et dødsfall må arvingene velge hvordan de ønsker å skifte boet etter avdøde. Med skifte menes oppgjør og fordeling av et dødsbo. Dødsboet inneholder verdier, gjeld, rettigheter og forpliktelser som avdøde etterlot seg.

Privat skifte

Vanligvis velger arvingene privat skifte. For å gjennomføre et privat skifte må minst en av de myndige arvingene (slektsarving og/eller testamentsarving over 18 år) ta fullt ansvar for gjelden til avdøde. Det gjelder noen unntak fra dette:

• Hvis avdøde etterlater seg verdier for mindre enn 3G (3 x grunnbeløpet i folketrygden), behøver ikke arvingene å betale mer gjeld enn verdiene avdøde etterlot seg etter at begravelsen er betalt.
• Testamentsarvinger som arver et bestemt beløp eller gjenstand av liten verdi (i begge tilfeller mindre enn grunnbeløpet i folketrygden), kan ikke påta seg gjeldsansvaret.
• Når en arving er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, er ansvaret for avdødes gjeld begrenset til verdien av det arvingen har mottatt i arv. Arvingens verge må samtykke til privat skifte.

Frist for privat skifte

Arvinger kan overta boet til privat skifte innen 60 dager fra dødsfallet. Tingretten kan utsette fristen. Arvinger som ikke vil overta ansvaret for avdødes gjeld, kan samtykke til at tingretten sender ut skifteattest før det har gått 60 dager.

Bo av liten verdi

Hvis dødsboet er verdt mindre enn 150 000 kroner, kan arvingene bruke en forenklet fremgangsmåte for å skifte boet etter avdøde. Tingretten avgjør om verdien av boet er av liten verdi og hvem som skal få disponere midlene.

Den som får midlene til disposisjon, får en fullmakt fra tingretten. For å få fullmakten, må du fylle ut skjemaet Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi (PDF). Fullmakten kan gis til ektefelle, samboer, arvinger etter avdøde, venn, den som har ordnet med begravelsen eller en annen som har stått avdøde nær.

Når du får fullmakten, må du først gjøre opp utgiftene til begravelsen. Etter at utgiftene til begravelsen er betalt, velger du hvilke regninger du vil betale. Ansvaret for avdødes gjeld begrenser seg til beløpet du får til disposisjon.

Uskifte

Gjenlevende ektefelle eller samboer kan velge å utsette oppgjøret og fordelingen av dødsboet. Dette kalles uskifte. Hvis uskifte er aktuelt for deg, må du fylle ut ett av skjemaene for å sitte i uskifte.

Ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo

Ved uskifte har ektefelle i utgangspunktet fri rådighet over både det vedkommende selv eier og det avdøde eide. Dette innebærer blant annet rett til

• å bruke formuen uten samtykke fra barn eller andre slektninger
• å selge eiendeler
• å gi bort gaver (unntatt gaver hvor verdien står i misforhold til formuen)

Den som sitter i uskiftet bo kan likevel ikke bruke formuen på en uforsvarlig måte, slik at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.

Vilkår for å sitte i uskiftet bo

En ektefelle må selv be om å få sitte i uskiftet bo. Disse vilkårene må være oppfylt:

• Ektefellen må overta ansvaret for avdødes gjeld.
• Hvis avdøde hadde særkullsbarn, må de samtykke. Alternativt kan det skiftes med særkullsbarna, mens skifte med felles barn utsettes til senere.
• Hvis avdøde hadde særeie, må ektefellen og barna avtale om dette skal være en del av uskifteboet.

Uskifte for samboere som hadde felles barn

En samboer har rett til å sitte i uskifte med felles barn. Særkullsbarn må samtykke til uskifte. Alternativt kan samboer skifte med særkullsbarna og sitte i uskifte med de felles barna.

Samboere har færre rettigheter i et uskifte enn ektefeller. Etter loven omfattes kun disse verdiene:

• felles bolig med innbo som er brukt i fellesskap
• bil og fritidsbolig med innbo som er brukt i fellesskap

Omfanget kan økes eller reduseres i et testament. Hvis det reduseres, skal samboer ha fått kjennskap til testamentet.

Uskifte for samboere uten felles barn

Samboer uten felles barn kan ikke sitte i uskifte. Det er heller ikke adgang til å fastsette dette i et testament.

Public administration of the estate

Offentlig skifte betyr at skiftet blir gjort av tingretten. Tingretten oppnevner da en bostyrer som skal forvalte boet. Bostyreren får fullmakt til å ordne alt i forbindelse med bobehandlingen og booppgjøret.

Offentlig skifte etter ønske fra en arving

Offentlig skifte forutsetter

• at en av arvingene ber om det (det er ikke et vilkår at alle er enige)
• betryggende sikkerhet for boomkostningene, som blant annet skal dekke salær til bostyreren
• at et eventuelt påbegynt privat skifte ikke er avsluttet
• at det ikke har gått mer enn tre år siden dødsfallet (det kan unntaksvis bli åpnet for offentlig skifte på et senere tidspunkt)

Dødsboet dekker utgiftene til bobehandlingen. Hvis boet ikke er overtatt til privat skifte, og har bankinnskudd eller andre verdier som overstiger 45 000 kroner, kan tingretten beslutte at dette er tilstrekkelig sikkerhet.

Hvis boet er overtatt til privat skifte, krever tingretten at det blir betalt sikkerhet for boomkostningene. Beløpet blir bestemt av tingretten og blir bare brukt hvis boets midler ikke er tilstrekkelige.

Offentlig skifte besluttet av tingretten

Hvis ingen av arvingene overtar boet til privat skifte, kan tingretten beslutte offentlig skifte.

Hvis det oppstår tvil om hvem som er rett arving, kan tingretten beslutte offentlig skifte inntil arvespørsmålet er avgjort. Dette gjelder også etter at boet er overtatt til privat skifte.

I begge tilfellene må det være nok midler i boet til å dekke begravelsesutgiftene og skifteomkostningene.

Gjennomføring av offentlig skifte

Før tingretten åpner offentlig skifte, vil den vurdere å innkalle arvingene til et forberedende rettsmøte. Målet med møtet er å avklare hva det er uenighet om, og prøve å finne frem til en løsning av saken. Hvis arvingene ikke blir enige, blir det åpnet offentlig skifte.

Bostyrer

Ved et offentlig skifte oppnevner tingretten en bostyrer som skal forvalte boet. Bostyreren får fullmakt til å ordne alt i forbindelse med bobehandlingen og booppgjøret.

Dødsboets midler skal dekke salæret til bostyreren. Salæret er ikke forhåndsbestemt, men blir fastsatt utfra arbeidet som er utført og hvor mange timer som er brukt.

Bomøte

Bostyreren innkaller vanligvis arvingene til et møte innen én måned etter at offentlig skifte er åpnet. Dette kalles for et bomøte. I møtet opplyser arvingene om sitt syn på fordelingen av boets eiendeler og om noen av disse skal selges. Den videre fremdriften og eventuell uenighet mellom arvingene blir klarlagt i møtet.

Bostyreren kan innkalle arvingene til bomøter flere ganger under bobehandlingen.

Uenighet – skiftetvister

Hvis arvingene ikke blir enige i bomøtene, gir bostyrer tingretten beskjed. Tingretten gir arvingene frist til å reise tvist, altså bringe saken inn for domstolene. Ofte blir det innkalt til rettsmøte. Hvis arvingene ønsker juridisk hjelp, må de kontakte advokat selv.

Avslutning

Ved avslutning av et offentlig skifte, lager bostyreren en oppstilling over avdødes verdier og gjeld ved dødsfallstidspunktet, og en oversikt over inntekter og utgifter etter dødsfallet.

Bostyreren setter opp en oversikt over hva de enkelte arvingene skal motta.

Før retten fastsetter fordelingen, får arvingene mulighet til å kommentere oversikten og bostyrers salærforslag. Hvis arvingene mener at salærforslaget er for høyt, kan de komme med innsigelser mot størrelsen på beløpet.

Bostyreren sørger for overføring av arven, og får tinglyst eventuell overføring av fast eiendom fra boet til en arving.

Arvingene kan få boet tilbakelevert til privat skifte, hvis de blir enige om å avslutte bobehandlingen og vilkårene for tilbakelevering er til stede.

Kilde: domstol.no