Internasjonal dobbeltbeskatning er ikke forbudt etter alminnelig folkerett og forebygges heller ikke av folkeretten. Likevel er det allmenn enighet om at slik dobbeltbeskatning er uheldig. Derfor finnes det både nasjonale og internasjonale regler som tar sikte på å forebygge internasjonal dobbeltbeskatning.

Nasjonale regler til forebyggelse av dobbeltbeskatning gis i det enkelte lands interne lovgivning, for norsk retts vedkommende i hovedsak i skatteloven og i forskrift til skatteloven. Internasjonale regler til forebyggelse av dobbeltbeskatning finnes først og fremst i et stort nett av skatteavtaler. Les mer om temaet i vår bloggartikkel here. Les for øvrig vår artikkel «Slik unngår du dobbeltbeskatning».

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommuner kan vedta å innføre. Det er eiendomsskattekontoret i kommunen som skriver ut eiendomsskatten. Eiendomsskatten betales i de fleste tilfeller sammen med andre kommunale avgifter.

Kommuner som har innført eiendomsskatt kan velge å bruke Skatteetatens beregnede markedsverdi for boligeiendommer eller sin egen utregningsmetode, som grunnlag for beregning av eiendomsskatt. Dersom kommunen bruker Skatteetatens boligverdier, er det boligverdien fra siste fastsetting av formues- og inntektsskatt, redusert med en obligatorisk reduksjonsfaktor, som legges til grunn.

For person som tar fast opphold i utlandet, opphører bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke lenger disponerer bolig i riket.

For person som har vært bosatt i riket i minst ti år før det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlandet, opphører bosted i riket etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar slikt fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket.

Med nærstående menes en persons ektefelle, samboer eller mindreårige barn.

Med å disponere bolig menes å direkte eller indirekte eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig.

Med bolig menes

– boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og
– enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig.

Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående.

Les mer om skattemessig emigrasjon i vår bloggartikkel here.

En person som har et arbeidsopphold utenfor Norge av minst tolv måneders sammenhengende varighet, kan kreve den samlede skatt nedsatt med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekt ved arbeid utført utenfor riket under arbeidsoppholdet der. Når det gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, kan skattenedsettelse også kreves når personen har flere arbeidsopphold utenfor riket, som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, og som til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en periode på 30 måneder.

Kortvarige opphold i riket anses ikke å avbryte et sammenhengende arbeidsopphold. Slike opphold i riket må ikke overstige seks dager i gjennomsnitt per hele måned i inntektsåret. Skyldes oppholdet i riket forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over, er den tilsvarende grense ni dager.

Retten til skattenedsettelse gjelder ikke for

– inntekt som i henhold til overenskomst med annen stat bare kan skattlegges i Norge,
– inntekt ved arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium.

For så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, gjelder retten til skattenedsettelse bare skatten til kommune og fylkeskommune.

Les mer om ettårsregelen i vår bloggartikkel here.

Flytter du til et land utenfor Norden, må du melde fra til Skatteetaten her hjemme. Skal du flytte til et nordisk land, trenger du bare å melde flyttingen i det landet du flytter til.

Ved flytting til et annet nordisk land (inkluderer Sverige, Island, Finland, Danmark, Færøyene, Grønland): Blir meldingen godtatt i tilflyttingslandet, blir du automatisk registrert som utvandret fra Norge.

Ved flytting til ikke-nordisk land: Når du flytter til et land utenfor Norden for mer enn seks måneder, må det meldes fra om dette til norske skattemyndigheter. Det gjøres ved å fylle ut flyttemelding som sendes til skattekontoret, men tidligst 14 dager før utreise. Det må legges ved pass eller annen gyldig legitimasjon. Skatteetaten avgjør da om du skal registreres som utvandret i Folkeregisteret. Dette er imidlertid ikke avgjørende for den skattemessige bedømmelsen. Du får brev fra Folkeregisteret når flyttemeldingen er behandlet. Brevet sendes til din nye adresse i utlandet.

Formuesskatt er en skatt som fastsettes på grunnlag av nettoformue. Nettoformuen avgjør hvor mye formuesskatt som skal betales til kommune og stat. Satser og innslagspunkt er tilgjengelig på Skatteetatens sider here.

Forskuddsskatt betales i løpet av inntektsåret, som i alminnelighet er året før ligningsåret. For lønnsmottakere ordnes dette ved at arbeidsgiveren foretar skattetrekk i form av forskuddstrekk i lønn. Næringsdrivende må betale forskuddsskatt selv.

Skatteplikten for bosatte skattytere i Norge gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet.

Inngangsverdi er et beløp som benyttes ved inntektsskatteligningen og har betydning når et formuesobjekt blir realisert. Utgangspunktet for beregningen av inngangsverdien er det gjenstanden kostet da den ble anskaffet. Dette beløpet justeres etter ulike regler. Skattemessig gevinst eller tap ved salg av en formuesgjenstand fremkommer ved å beregne differansen mellom inngangsverdien og utgangsverdien.

Har du inntekt og/eller formue i Norge og/eller utlandet som du ikke har oppgitt til Skatteetaten tidligere, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting (såkalt skatteamnesti).

Frivillig retting er når du retter eller utfyller opplysninger som ikke er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen er fremkalt av et kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller hvis skattemyndighetene retter fastsettingen på bakgrunn av opplysninger som kom fra andre enn deg. Det er et vilkår at du ved rettingen gir fullstendige og korrekte opplysninger. Du må også gi opplysninger om formuens/inntektens opprinnelse.

Dersom vilkårene for frivillig retting er oppfylt, vil skattekontoret endre fastsettingene og sende ut nye skatteoppgjør. Det blir ikke fastsatt tilleggsskatt, men det beregnes renter av den skatten som skulle ha vært betalt. Skatteetaten anmelder ikke forholdet til politiet.

Skattekontoret kan endre fastsettingene inntil 10 år tilbake i tid.

Norge har skatteavtale med omlag 90 ulike stater. Formålet med skatteavtalene er å avverge internasjonal dobbeltbeskatning. Les vår bloggartikkel om temaet here.

Person som

– i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 183 dager i Norge i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller
– i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 270 dager i riket i løpet av enhver trettiseksmånedersperiode, anses som bosatt i riket, men først i det inntektsår oppholdet i riket overstiger antallet dager som nevnt.

Om hvordan skattemessig bostedsstatus til Norge opphører, se Emigrasjon.

Om bostedsbegrepet i skatteavtalene, les vår bloggartikkel here.

Tilleggsskatt – ofte også omtalt som «straffeskatt» – kan ilegges den som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Tilleggsskatt ilegges likevel ikke når forholdet anses som unnskyldelig. For øvrig oppstiller skatteforvaltningsloven flere unntak fra tilleggsskatt, f.eks. når de uriktige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil.

Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen er 10 prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av bestemte tredjeparter.

Ved grov uaktsomhet eller forsett kan det fastsettes skjerpet tilleggsskatt med 20 eller 40 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt.

Utgangsverdi er et beløp som benyttes ved inntektsskatteligningen og har betydning når et formuesobjekt blir realisert. Hovedregelen er at utgangsverdien er lik den summen skattyter får som vederlag for gjenstanden. Fra dette finnes det noen unntak. Skattemessig gevinst eller fradragsberettiget tap ved salg av en formuesgjenstand fremkommer ved at man beregner differansen mellom utgangsverdien og inngangsverdien.