Mange selskaper tilbyr ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i arbeidsgiverselskapet eller konsernet. Slike aksjeprogrammer kan være et effektivt virkemiddel for å knytte ansatte tettere til virksomheten og gi dem del i fremtidig verdiskaping.
Samtidig kan en aksjeinvestering fra en ansatt få uventede skattemessige konsekvenser dersom aksjene er kjøpt til en lavere pris enn markedsverdien. En rabatt på aksjene kan nemlig bli behandlet som en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid.
For både arbeidsgivere og ansatte er det derfor viktig å forstå reglene før aksjeprogrammer etableres eller gjennomføres.
Hovedregelen: Rabatt på aksjer kan være lønnsinntekt
Dersom en ansatt får kjøpe aksjer billigere enn det aksjene faktisk er verdt, oppstår det som hovedregel en økonomisk fordel.
Denne fordelen behandles normalt som arbeidsinntekt dersom det er tilstrekkelig sammenheng mellom rabatten og arbeidsforholdet. Fordelen skattlegges som fordel vunnet ved arbeid og inngår i personinntekten.
Eksempel:
En ansatt får kjøpe aksjer i arbeidsgiverselskapet for 50 kroner per aksje. Aksjenes reelle markedsverdi er 100 kroner.
Differansen på 50 kroner per aksje representerer i utgangspunktet en skattepliktig fordel.
Det er altså ikke avgjørende at den ansatte faktisk har betalt noe for aksjene. En rabatt kan likevel være skattepliktig dersom aksjene er ervervet til underpris.
Hvorfor beskattes rabatten som lønn?
Bakgrunnen er at fordelen normalt anses å være gitt som følge av arbeidsforholdet.
Skatteretten bygger på et prinsipp om at økonomiske fordeler som mottas fra arbeidsgiver i forbindelse med arbeidet, skal behandles som arbeidsinntekt – også når fordelen gis i en annen form enn vanlig lønn.
Dette innebærer at en ansatt ikke nødvendigvis kan unngå lønnsbeskatning ved å motta en fordel gjennom aksjer i stedet for kontant utbetaling.
Gjelder reglene bare aksjer i arbeidsgiverselskapet?
Nei, reglene kan også komme til anvendelse dersom den ansatte kjøper aksjer i et annet selskap enn det vedkommende er ansatt i, for eksempel et konsernselskap.
Det avgjørende er ikke hvilket selskap aksjene gjelder, men om det foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom fordelen og arbeidsforholdet.
Hvordan fastsettes verdien av aksjene?
Det sentrale spørsmålet er ofte hva aksjene faktisk er verdt på ervervstidspunktet.
Fordelen beregnes normalt som:
Omsetningsverdi på aksjene – det den ansatte faktisk betaler = skattepliktig fordel
For børsnoterte aksjer vil verdsettelsen ofte være relativt enkel, fordi det finnes en tilgjengelig markedspris.
For unoterte aksjer er vurderingen mer komplisert. Da må det foretas en konkret vurdering av selskapets verdi basert på blant annet:
- selskapets økonomiske situasjon,
- fremtidige inntjeningsmuligheter,
- transaksjoner i aksjene,
- kapitalstruktur,
- rettigheter knyttet til aksjeklassen,
- eventuelle begrensninger i aksjenes omsettelighet.
Når blir fordelen skattlagt?
Et viktig spørsmål er tidspunktet for beskatningen.
Som hovedregel skal fordelen skattlegges når den ansatte faktisk erverver aksjene og rabatten er oppnådd.
Det betyr at skatteplikten normalt oppstår ved kjøp eller tegning av aksjene – ikke først når aksjene senere selges.
Dette kan få stor praktisk betydning. En ansatt kan altså måtte betale skatt av en aksjefordel før aksjene faktisk er realisert og før den ansatte har mottatt kontanter fra investeringen.
Hva skjer ved senere salg av aksjene?
Når aksjene senere selges, behandles salget etter de ordinære reglene for aksjegevinst og -tap.
Den ansatte får normalt en inngangsverdi som inkluderer både:
- det som faktisk er betalt for aksjene, og
- den fordelen som allerede er skattlagt som arbeidsinntekt.
Dette hindrer at samme verdistigning skattlegges to ganger.
Det er derfor viktig å holde oversikt over både den opprinnelige aksjeanskaffelsen og den skattemessige behandlingen av rabatten.
Aksjer gjennom holdingselskap – et område med særlige spørsmål
Noen ansatte kjøper aksjer gjennom et holdingselskap. Dette kan reise sammensatte spørsmål om hvem som faktisk mottar fordelen, og om rabatten skal anses som en fordel vunnet ved arbeid.
At aksjene formelt eies av et selskap, innebærer ikke nødvendigvis at arbeidsrelaterte fordeler faller utenfor beskatning. Den konkrete vurderingen vil blant annet avhenge av hvordan strukturen er etablert og hvilken økonomisk fordel den ansatte faktisk oppnår.
Arbeidsgivers plikter
Når en ansatt mottar en skattepliktig fordel ved kjøp av aksjer til underpris, må arbeidsgiver normalt sørge for korrekt rapportering.
Dette innebærer blant annet:
- fastsettelse av den skattepliktige fordelen,
- rapportering gjennom a-meldingen,
- vurdering av arbeidsgiveravgift.
Feil håndtering kan føre til etterberegning av både skatt og arbeidsgiveravgift.
Tidligere særregler om skattefordel er endret
Tidligere fantes det særregler som kunne gi ansatte en skattemessig reduksjon ved kjøp av aksjer til underpris.
Disse reglene er opphevet for nye inntektsår, og dagens vurdering bygger i hovedsak på de alminnelige reglene om fordel vunnet ved arbeid.
Vanlige feil ved aksjeprogrammer
I praksis oppstår det ofte problemer fordi:
- aksjene prises for lavt uten tilstrekkelig verdsettelsesgrunnlag,
- arbeidsgiver undervurderer skatteplikten,
- ansatte ikke er klar over at rabatten skattlegges før salg,
- aksjeprogrammer etableres uten vurdering av lønns- og avgiftsmessige konsekvenser,
- begrensninger i aksjene ikke hensyntas ved verdsettelsen.
En grundig vurdering før etablering av et aksjeprogram kan derfor redusere risikoen for senere uoverensstemmelser.
Oppsummering
Ansattes kjøp av aksjer til underpris kan være et attraktivt virkemiddel for både arbeidsgivere og ansatte, men ordningen har viktige skattemessige konsekvenser.
Dersom aksjene er kjøpt billigere enn markedsverdien som følge av arbeidsforholdet, vil rabatten som hovedregel bli behandlet som skattepliktig arbeidsinntekt. Verdsettelsen av aksjene, tidspunktet for beskatning og dokumentasjonen av aksjeverdien er derfor avgjørende.
For selskaper som vurderer aksjeprogrammer, og ansatte som får tilbud om å kjøpe aksjer, bør skatterettslige vurderinger inngå som en naturlig del av beslutningsprosessen.
