Skatteavtalenes regler om beskatning av aksjeutbytte

Skatteavtalenes regler om utbytte gjelder først og fremst ytelser som aksjonærene mottar som avkastning av sine aksjer i henhold til beslutning på selskapets generalforsamling.

OECDs mønsteravtale definerer utbyttebegrepet i artikkel 10 tredje ledd. Utgangspunktet er at det må dreie seg om utdeling fra selskap som er selvstendig skattesubjekt i henhold til Mønsteravtalens artikkel 3 første ledd bokstav b.

Utbyttebegrepet må således avgrenses mot kapitalgevinst. Avgrensningen har først og fremst betydning for likvidasjonsutbytte. Likvidasjonsutbytte (”profits on a liquidation”) skal etter Mønsteravtalen skattlegges som aksjeutbytte i utbetalingsstaten. Aksjonærens hjemstat må derfor gi kredit for kildeskatten, selv om likvidasjonsutbyttet der beskattes som kapitalgevinst.

Hvis skatteavtalens definisjon av utbyttebegrepet ikke gir svar, skal begrepet bestemmes ut fra intern rett i den stat der det utdelende selskap er hjemmehørende (det sted hvor selskapets ledelse utøver sine funksjoner). Denne regelen innebærer et avvik fra den generelle fortolkningsregelen i Mønsteravtalens artikkel 3 annet ledd og medfører at aksjonærens hjemstat er bundet av den forståelsen av utbyttebegrepet som legges til grunn i kildestaten.

Regler etter intern norsk rett

Skattyter bosatt i Norge mottar aksjeutbytte fra utenlandsk selskap

Personlig skattyter som er bosatt i Norge og mottar aksjeutbytte fra utenlandsk selskap, er skattepliktig til Norge på samme måte som for utbytte fra norsk selskap. Hjemmelen er skatteloven § 10-11. Aksjonæren har krav på skjermingsfradrag etter skatteloven § 10-12.

Skatt betalt på aksjeutbyttet i den annen stat (kildeskatt), kan det kreves kredit for i norsk skatt i medhold av skatteloven § 16-20.

Skattyter bosatt i utlandet mottar aksjeutbytte fra norsk selskap

Personlig skattyter som er bosatt i utlandet og mottar aksjeutbytte fra norsk selskap, er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav c, jf. § 10-13. Skattesatsen fastsettes av Stortinget i årlig skattevedtak, og den har i en årrekke vært 25 prosent.

Bestemmelsen er forstått slik at utbyttets bruttobeløp er skattepliktig; den utenlandske skattyter kan således ikke kreve fradrag for omkostninger eller underskudd vedkommende måtte ha i Norge.

Ettersom retten til skjermingsfradrag etter skatteloven § 10-12 kun gjelder for personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge, har utenlandsk skattyter som mottar aksjeutbytte fra norsk selskap, som utgangspunkt ikke krav på skjermingsfradrag. Unntak gjelder for aksjonærer som er bosatt i en EØS-stat; disse kan kreve skjermingsfradrag i medhold av skatteloven § 10-13 annet ledd.

Regler etter skatteavtalene

OECDs mønsteravtale bestemmer at retten til å skattlegge aksjeutbytte skal deles mellom de kontraherende stater. Dette er også regelen i de fleste norske skatteavtaler.

Nærmere bestemt fremgår det av Mønsteravtalens artikkel 10 første ledd at aksjonærens hjemstat kan skattlegge aksjeutbyttet. Dernest bestemmes det i artikkel 10 annet ledd at også kildestaten (det utdelende selskaps hjemstat) kan skattlegge aksjeutbyttet, men bare innenfor en grense på 15 prosent av utbyttets bruttoverdi. Kildestaten er imidlertid bare forpliktet til å begrense skattleggingen til denne skattesatsen dersom mottakeren er den virkelige rettighetshaver til utbyttet (”the beneficial owner of the dividends”).

Siden kildeskatten skal beregnes av utbyttets bruttoverdi, kan skattyteren ikke kreve fradrag for omkostninger i kildestatens beskatningsgrunnlag.

Dobbeltbeskatning forebygges ved at aksjonærens hjemstat skal gi kredit for den skatt som betales i kildestaten, jf. Mønsteravtalens artikkel 23A annet ledd og artikkel 23B første ledd.