Retten til å skattlegge aksjeutbytte er etter skatteavtalene normalt delt mellom statene. Dette gjelder ikke for aksjegevinster. For aksjegevinster er det gjerne enten aksjonærens hjemstat eller det utdelende selskaps hjemstat (kildestaten) som etter skatteavtalene har beskatningsretten.
Regler etter intern norsk rett
Skattyter bosatt i Norge avhender aksjer i utenlandsk selskap
Personlig skattyter som er bosatt i Norge og avhender aksjer i et selskap hjemmehørende i utlandet, er skattepliktig til Norge for aksjegevinst etter skatteloven § 10-31 første ledd. Tap er fradragsberettiget etter § 10-31 annet ledd.
Det er i denne sammenheng også verdt å merke seg skattelovens regler om såkalt utflyttingsskatt på aksjegevinster i § 10-70. Reglene gjelder imidlertid for aksjer både i norsk og utenlandsk selskap.
Skattyter bosatt i utlandet avhender aksjer i norsk selskap
Personlig skattyter som er bosatt i utlandet og avhender aksjer i et selskap hjemmehørende i Norge, kan ikke skattlegges for aksjegevinst i Norge. Det finnes ikke intern hjemmel for å skattlegge slik gevinst i Norge.
Regler etter skatteavtalene
OECDs mønsteravtale har ingen særskilt bestemmelse om aksjegevinster for personlige skattytere. For aksjegevinster gjelder derfor den generelle regel Mønsteravtalens artikkel 13 femte ledd, som innebærer at aksjonærens hjemstat har eksklusiv beskatningsrett.
Langt fra alle skatteavtaler som Norge har inngått, følger Mønsteravtalens regel på dette punkt. Dette gjelder ikke minst den nordiske skatteavtalen (artikkel 13 sjuende ledd), som gir selskapets hjemstat rett til å skattlegge aksjegevinst innenfor en femårsfrist.
På samme måte som for Property Law skal gevinstberegningen skje i henhold til de regler som gjelder i den stat som har beskatningsretten. Det samme gjelder med hensyn til fradragsretten, med henvisning til skatteloven § 9-4 annet ledd.
Atle Melø
amelo@melo.no
+47 951 80 979