Et norsk selskap (Isola) hadde i en årrekke produsert og solgt såkalte frakoblingsmatter for et tysk selskap (Dural). Dural videresolgte mattene under sitt eget varemerke i Europa og USA. I 2019 ba Dural et italiensk selskap (TeMa) om å fremstille et kopiprodukt. Fra 2020 begynte Dural å kjøpe dette produktet for videresalg under samme varemerke.
Isola hevet leveringsavtalen i 2022. Selskapet gjorde gjeldende at Dural hadde brutt sin plikt til å kjøpe matter utelukkende fra Isola (eksklusivitet), og at Dural uansett hadde brutt sin lojalitetsplikt i kontraktsforholdet. Dural bestred at hevingen var rettmessig og brakte kravet om erstatning inn for domstolene.
Høyesterett, som bare behandlet spørsmålet om hevingen var rettmessig, ga Dural medhold. Det var ikke grunnlag for å innfortolke en eksklusivitetsplikt for Dural, selv om avtalen påla Isola eksklusivitet.
Høyesterett kom videre til at Dural ikke hadde brutt sin lojalitetsplikt i kontraktsforholdet. Avtaleforholdets varighet tilsa en noe skjerpet lojalitetsplikt. Denne plikten kunne midlertid ikke strekkes så langt at den ga grunnlag for å endre den forretningsmessige byrde- og risikofordeling som partene hadde avtalt. Isolas matte var verken patentert eller på annen måte rettslig beskyttet av Isola, og Isola hadde heller ikke forbeholdt seg rett til å begrense Durals bruk av sitt varemerke.
Høyesterett drøftet særskilt om Dural hadde plikt til å informere Isola tidligere om at Dural tok sikte på å endre sin «single-sourcing approach», men kom til at heller ikke denne plikten var brutt.
Dommen inneholder en generell drøftelse av lojalitetspliktens rekkevidde i kontraktsforhold, særlig i forretningsmessige forhold.
Source: Høyesterett
Atle Melø
amelo@melo.no
+47 951 80 979
