We assist in the field of contract law

Forbrukerkjøpsloven definerer forbrukerkjøp som salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Loven definerer en forbruker som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Forbrukerkjøpsloven og andre forbrukerkjøpslover inneholder en rekke bestemmelser til vern om forbrukerne. Blant annet kan det i forbrukerkjøpsloven ikke avtales vilkår som stiller forbrukeren dårligere enn det som følger av loven. Tilsvarende bestemmelse er å finne i andre forbrukerkjøpslover.

Foreldelse innebærer at et krav blir så gammelt at det ikke lenger kan gjøres gjeldende.

Lov om foreldelse av fordringer regulerer foreldelse av både pengekrav og andre krav. Hovedregelen er at krav foreldes tre år etter forfallstid. Blant de viktigste unntakene er at fordringer som har fått uttrykk i gjeldsbrev eller er registrert i Verdipapirsentralen eller grunner seg på pengelån, foreldes etter 10 år. Bankinnskudd foreldes etter 20 år. Krav på skadeserstatning eller oppreisning foreldes tre år etter den dag da skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og skadevolderen. Uansett foreldes erstatningskrav senest 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte.

Foreldelsesfristen regnes fra den dag da kreditor tidligst har rett til å kreve oppfyllelse. Når en fordring er sikret ved kausjon eller tilsvarende garanti, regnes foreldelsesfristen i forhold til garantisten etter de samme regler som for hovedfordringen.

Foreldelsesfristen avbrytes ved at skyldneren erkjenner forpliktelsen, eller ved at kreditor tar rettslige skritt for å få inndrevet kravet.

Også enkelte andre lover av formuerettslig art inneholder bestemmelser om foreldelse.

Forsinkelse i kjøpsrettslig forstand betyr for sen levering av en salgsgjenstand, eller at den ikke blir levert i det hele tatt. Ved overdragelse av fast eiendom følger det av avhendingsloven at det er forsinkelse hvis selgeren ikke gir fra seg skjøtet eller bruken av eiendommen til rett tid. Forsinkelse av håndverkertjenester foreligger hvis tjenesteyteren ikke har avsluttet tjenesten til avtalt tid, eller hvis det er avtalt frister for påbegynnelsen og fremdriften av arbeidet, og tjenesteyteren ikke har overholdt disse.

Forsinkelse fra selgerens eller tjenesteyterens side gir kjøperen/bestilleren rett til å holde betalingen tilbake. Som hovedregel har kjøperen/bestilleren også rett til å kreve oppfyllelse, dvs. at kjøpet blir gjennomført eller håndverkertjenesten gjort ferdig slik det er avtalt. Kjøperen/bestilleren kan også på visse vilkår ha rett til heving og erstatning.

Forsinkelsesrente – eller morarente – er rente ved forsinket betaling. Det finnes bestemmelser om forsinkelsesrente i lov om rente ved forsinket betaling (forsinkelsesrenteloven). Satsen for forsinkelsesrente fastsettes gjennom forskrift hvert halvår til en fast prosent. Partene kan avtale en annen rentesats, men i forbrukerkjøp kan denne ikke settes høyere enn lovens alminnelige rentesats.

Flere lovbestemmelser viser til rentelovens bestemmelser. Det gjelder blant annet kjøpsloven, håndverkertjenesteloven, avhendingsloven og bustadoppføringsloven, som alle slår fast at hvis kjøpesummen eller annet utestående beløp ikke betales i tide, så skal det svares rente etter renteloven.

Fullmakt er et utsagn fra en fysisk eller juridisk person som gir en annen rett til å foreta disposisjoner på sine vegne. Det finnes generelle bestemmelser om fullmakt i avtaleloven og spesielle regler i enkelte andre lover. Den som gir fullmakten, kalles fullmaktsgiver, mens den som får fullmakt, kalles fullmektig. Fullmektigen handler for fullmaktsgiverens regning og i dennes navn (i motsetning til en kommisjonær, som handler i eget navn).

Innenfor fullmaktens rammer stifter fullmektigen rettigheter og plikter for fullmaktsgiveren. Fullmakt kan gis på flere måter, og dette har betydning for rettsvirkningene av de avtaler som fullmektigen inngår på fullmaktsgiverens vegne.

Fullmakter kan kalles tilbake etter reglene i avtaleloven. Som hovedregel må tilbakekallet skje på samme måte som fullmakten er gitt.

I avtaleretten foreligger det garanti når en av partene innestår for at hans eller hennes ytelse har visse egenskaper, og påtar seg ansvaret for å rette eventuelle mangler. Kjøpsloven, avhendingsloven og håndverkertjenesteloven pålegger selgeren og tjenesteyteren et utstrakt ansvar for feil og mangler som foreligger på tidspunktet for kjøpet. Dette er ikke garanti i rettslig forstand. Tvert imot er det villedende markedsføring etter markedsføringsloven dersom ordet garanti brukes uten at kjøperen får rettigheter i tillegg til dem han ville hatt uten garantien.

Det kan imidlertid tenkes at selgeren eller produsenten av en vare i en garantierklæring påtar seg ansvaret for også i en viss tid etter kjøpet å rette feil eller mangler som ikke rammes av kjøpsloven. Slike erklæringer, som er ganske vanlig ved salg til forbruker, går ut på at selgeren påtar seg ansvaret uavhengig om feilen forelå på leveringstidspunktet.

Garantiansvar er det ansvaret en selger eller produsent påtar seg ved å ta ansvar for feil og mangler ut over det som følger av kjøpslovgivningen. Den som har påtatt seg et garantiansvar, er bundet av dette.

Gjeldsbrev defineres gjerne som et skriftlig og i det ytre selvstendig løfte om å betale en bestemt sum penger. Når løftet skal være i det ytre selvstendig, menes det at det i gjeldsbrevet ikke skal tas inn noe forbehold, f.eks. om at gjelden er betinget av en motytelse.

Det finnes to typer gjeldsbrev; enkelt gjeldsbrev og omsetningsgjeldsbrev. Betegnelsene til tross, kan også enkle gjeldsbrev omsettes. Gjeldsbrev er regulert i lov om gjeldsbrev.

Heving er en misligholdsbeføyelse som består i en erklæring fra en av partene i et avtaleforhold om at avtalen skal falle bort. Kjøpsloven og avhendingsloven har likeartede bestemmelser om heving av kjøp av henholdsvis løsøre m.m. og fast eiendom.

Et vilkår som går igjen i de fleste bestemmelsene er at misligholdet fra den ene partens side må være vesentlig for at den andre parten skal kunne heve. Kjøperen kan heve ved vesentlige mangler ved salgsgjenstanden eller vesentlige forsinkelser fra selgerens side. Dersom det foreligger en mangel som ikke innebærer noe vesentlig kontraktsbrudd, kan kjøperen heve kjøpet hvis retting eller omlevering fra selgerens side ikke kommer på tale eller ikke blir foretatt innen rimelig tid.

Selgeren har hevingsrett hvis kjøperen ikke betaler, dersom dette kan karakteriseres som et vesentlig kontraktsbrudd fra kjøperens side. Kjøpet kan også heves dersom kjøperen ikke betaler innen en rimelig tilleggsfrist som selgeren har satt for oppfyllelse. Er salgsgjenstanden allerede overtatt av kjøperen, kan selgeren imidlertid bare heve hvis han har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen.

Etter kjøpsloven og avhendingsloven kan selgeren også heve kjøpet når kjøperen ikke medvirker til kjøpet. Her er vilkåret at kontraktsbruddet er vesentlig, eller at kjøperen etter en rimelig tilleggsfrist som selgeren har satt, fortsatt ikke medvirker, eller ikke overtar tingen eller eiendommen og selgeren har en særlig interesse i å bli av med den.

Ved heving faller partenes plikt til oppfyllelse bort. Er kjøpet helt eller delvis oppfylt fra noen av sidene, kan det mottatte som hovedregel kreves tilbakeført.

Leasing er en særlig form for leie, som alternativ til kjøp. Leasing er vanlig i næringslivet ved anskaffelse av f.eks. maskiner, men leasing av fast eiendom forekommer også. Utleieren, som ofte er et finansieringsselskap som har kjøpt tingen av den opprinnelige selgeren, kalles utleaser eller lessor, leietakeren leaser eller lessee.

Leaseren forplikter seg til å leie gjenstanden av utleaseren for en viss periode. Ved utløpet av leietiden har leaseren til sammen betalt så mye i leie at det tilsvarer full kjøpesum for gjenstanden, inkl. renter og omkostninger. Vanligvis kan leaseren da enten fortsette å leie gjenstanden, men til svart lav leie, eller kjøpe den til lav pris.

Leasing minner om avbetalingskjøp med salgspant eller eiendomsforbehold, og derfor gjelder flere av pantelovens regler om salgspant også for leasing. Dette gjelder selv om leaseren, i motsetning til avbetalingskjøperen, ikke blir eier av gjenstanden ved leieperiodens utløp, men bare får rett til å fortsette å leie gjenstanden til redusert leie.

Mangel i kjøpsrettslig forstand er det når en salgsgjenstand ikke er i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen mellom kjøper og selger. Dersom ikke annet følger av avtalen, skal tingen passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til. Normalt er det også en mangel hvis tingen ikke passer for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått. Hvis selgeren har vist til egenskaper ved salgsgjenstanden, har den mangel hvis den ikke har disse egenskapene. Tingen skal være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som trengs for å bevare og beskytte tingen.

Også i avhendingsloven, håndverkertjenestelovens og bustadoppføringsloven finnes det bestemmelser om at det foreligger mangel ved ytelsen hvis bestemte egenskaper ved den ikke er til stede. Husleieloven inneholder bestemmelser om mangler ved utleieobjekter.

Kjøpsloven og avhendingsloven slår fast at en salgsgjenstand eller en fast eiendom har mangel hvis det er avvik fra opplysninger som selgeren har gitt, forutsatt at de gale opplysningene kan ha innvirket på kjøpet. For håndverkertjenester gjelder en lignende bestemmelse.

Det kan forekomme at selgeren eller tjenesteyteren har tatt forbehold om at en bestemt mangel kan forekomme (spesifisert forbehold). Aksepterer kjøperen dette forbeholdet, kan han normalt ikke reklamere. Det hender også at en ting selges «som den er». Det innebærer alminnelig forbehold: Selgeren sier fra om at tingen kan ha mangel, uten å spesifisere hvilke mangler. Dette fritar imidlertid ikke selgeren fra alt ansvar. Slike generelle forbehold er det ikke lenger adgang for selger til å ta etter avhendingsloven i forbindelse med salg av fast eiendom til forbrukerkjøper.

Når det foreligger mangel ved en eiendom, vare eller tjeneste på leveringstidspunktet, har kjøperen/bestilleren rett til å holde betalingen tilbake samt kreve prisavslag. Ved løsørekjøp, håndverkertjenester og boligoppføring har han eller hun også rett til å kreve retting av mangelen. På visse vilkår foreligger det også rett til å kreve omlevering, heving og erstatning.

Forutsetningen for at kjøperen kan gjøre mangelsbeføyelser gjeldende, er at han eller hun har reklamert i tide, se eget punkt om reklamasjon.

Med mislighold menes manglende overholdelse av avtaleforpliktelser (avtalebrudd, kontraktsbrudd). I kjøp er det mislighold fra selgerens side hvis det er mangler ved varen, eller hvis varen leveres forsinket. Det er mislighold fra kjøperens side hvis han eller hun betaler for sent eller ikke betaler eller ikke oppfyller sin medvirkningsplikt.

Uansett hvem som har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser, er det imidlertid ikke mislighold hvis den manglende oppfyllelse skyldes forhold på den andre partens side.

Mislighold fra den ene partens side gir den andre rett til misligholdsbeføyelser, som f.eks. retting, omlevering, prisavslag, heving, erstatning, osv., på nærmere bestemte vilkår.

Opplysningsplikt er plikt til å gi nødvendige opplysninger. I avtaleretten følger opplysningsplikt dels av domstolenes praksis, dels av konkrete lovbestemmelser. Ifølge avhendingsloven har selgeren av en fast eiendom opplysningsplikt. Eiendommen har mangel hvis det er omstendigheter ved den som selgeren kjente eller burde kjenne til, men som kjøperen ikke har fått informasjon om, dersom opplysningene kunne ha virket inn på salgsavtalen, og det er opplysninger som kjøperen burde kunne regne med å få. Håndverkertjenesteloven og bustadoppføringsloven inneholder lignende bestemmelser for henholdsvis håndverkertjenester og oppføring av bolig.

Når det gjelder løsørekjøp, inneholder kjøpsloven en bestemmelse om at når tingen selges «som den er» (typisk for brukte ting), har selgeren plikt til å gi opplysninger om vesentlige forhold som han måtte kjenne til, og som kan ha innvirkning på kjøpet. Det foreligger mangel hvis slike opplysninger ikke blir gitt.

Opplysningsplikt innebærer også at den som gir opplysninger til en avtalepart, uavhengig av om det foreligger noen plikt til å gi opplysningene, har et ansvar for at de er riktige. Uriktige eller villedende reklame er forbudt etter markedsføringsloven. Kjøpsloven og avhendingsloven slår fast at en salgsgjenstand eller en fast eiendom har mangel hvis det er avvik fra opplysninger som selgeren har gitt, forutsatt at de gale opplysningene kan ha innvirket på kjøpet.

Regress innebærer krav om å få dekket et beløp man har betalt for en annen. Eksempelvis, hvis en kausjonist betaler gjelden for en skyldner, kan han gjøre regress gjeldende overfor skyldneren og kreve hele beløpet av denne. Hvis en av flere solidarskyldnere innfrir en gjeld, kan han med hjemmel i gjeldsbrevloven og alminnelige pengekravsrettslige prinsipper, kreve de andre for deres forholdsmessige del av gjelden.

I avtaleforhold betyr reklamasjon å klage over motpartens ytelse. Hvis det er mangel ved en salgsgjenstand, pålegger kjøpsloven kjøperen å reklamere innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget mangelen eller burde ha oppdaget den. Skjer ikke dette, taper kjøperen retten til å gjøre mangelen gjeldende og kan ikke ty til misligholdsbeføyelser som å kreve mangelen rettet, heve kjøpet, kreve prisavslag eller erstatning osv. Avhendingsloven, håndverkertjenestelovens og bustadoppføringsloven inneholder tilsvarende bestemmelser for henholdsvis fast eiendom, håndverkertjenester og oppføring av bolig.

For løsørekjøp og håndverkertjenester gjelder i utgangspunktet en reklamasjonsfrist på maksimalt to år, men hvis kjøperen er forbruker og tingen er ment å vare vesentlig lengre enn to år, er reklamasjonsfristen maksimalt fem år. For fast eiendom er også fristen fem år, uavhengig av om kjøperen er forbruker eller ikke. Også for reklamasjon av oppføring av bolig er fristen fem år.

Selger og kjøper kan ved avtale bli enige om en annen reklamasjonsfrist enn den som fremgår av lovene. Selgeren/tjenesteyteren kan også gi garanti som innebærer ansvar for mangler i lengre tid enn lovens regler tilsier. Er kjøperen forbruker, følger det av forbrukerkjøpsloven, avhendingsloven, håndverkertjenesteloven og bustadoppføringsloven at det ikke kan avtales en frist som er kortere enn lovens.

Ved forsinkelse fra selgerens side er regelen i kjøpsloven at kjøperen mister sin rett til å fastholde kjøpet hvis han eller hun venter urimelig lenge med å fremme krav om dette. Hvis tingen blir levert for sent og kjøperen av den grunn har rett til å heve kjøpet, mister kjøperen denne retten hvis han eller hun ikke fremmer krav om heving innen rimelig tid. Det finnes lignende regler i avhendingsloven og håndverkertjenesteloven.

En tilvirkningsavtale innebærer kjøp av en gjenstand som ikke er lagervare, men som skal lages av selgeren etter særlig bestilling fra kjøperen. Så sant kjøperen ikke skal skaffe en vesentlig del av materialene, følges kjøpslovens regler, med en særregel som gjør det noe vanskeligere for kjøperen å heve et tilvirkningskjøp som følge av forsinkelse enn vanlig kjøp.

I kjøpslovens forstand er tjenesteavtale en avtale som pålegger selgeren også å utføre arbeid eller annen tjeneste, når dette utgjør den overveiende del av hans forpliktelser. Slike avtaler faller utenfor kjøpsloven, men vil kunne falle inn under håndverkertjenesteloven, og uansett være omfattet av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.

I kjøpsforhold gjelder det plikt til å undersøke salgsgjenstanden. Undersøkelsesplikt kan foreligge før og etter kjøpet.

Før kjøpet oppstiller kjøpsloven en slik plikt bare hvis selgeren uttrykkelig oppfordrer kjøperen til å undersøke salgsgjenstanden. Hvis kjøper unnlater å etterkomme oppfordringen, kan han som hovedregel ikke senere gjøre gjeldende mangler som han burde ha oppdaget ved en undersøkelse.

Ved kjøp av fast eiendom gjelder en strengere undersøkelsesplikt, ifølge avhendingsloven.

Heller ikke etter levering har kjøperen undersøkelsesplikt hvis det dreier seg om forbrukerkjøp. Ellers oppstiller kjøpsloven en plikt for kjøperen til å undersøke tingen «slik god skikk tilsier» så snart han har rimelig anledning til det. Ved kjøp av fast eiendom fremgår det av avhendingsloven at kjøperen har plikt til å undersøke eiendommen etter overtakelse, og her er det ikke noe unntak for forbrukere.