Det må foreligge hjemmel for å skattlegge
Skal norske skattemyndigheter kunne skattlegge en hvilken som helst inntekt som du opptjener, må det for det første foreligge hjemmel i intern norsk rett for å skattlegge den bestemte inntektstypen. Det samme gjelder formue. For det andre må du i henhold til intern norsk rett være å anse som skattemessig bosatt i Norge.
Reglene om skattemessig bosted
For å bli ansett som skattemessig bosatt i Norge i henhold til intern norsk rett (innflyttet), må du i en eller flere perioder ha oppholdt deg mer enn 183 dager i Norge i løpet av en tolvmånedersperiode, eller i en eller flere perioder ha oppholdt deg mer enn 270 dager i Norge i løpet av en trettiseksmånedersperiode. Bostedsstatus til Norge oppstår i det inntektsåret oppholdet i landet overstiger antallet dager som nevnt.
Dette innebærer at de fleste nordmenn er å regne som skattemessig bosatt i Norge. Og det samme gjelder utlendinger som oppfyller disse kriteriene.
Spørsmålet i denne sammenheng er imidlertid hvordan bostedsstatus til Norge opphører. Med andre ord: Hva skal til for å bli ansett som skattemessig utflyttet (emigrert) fra Norge?
Skattemessig utflytting: Hvordan bostedsstatus til Norge opphører
Svaret på spørsmålet om hvordan bostedsstatus til Norge opphører, er gitt i skatteloven § 2-1 tredje ledd bokstav a. Her heter det:
«For person som tar fast opphold i utlandet, opphører bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke lenger disponerer bolig i riket.»
Tax emigration
Tre vilkår må etter ordlyden være oppfylt for at en persons bostedsstatus til Norge skal anses opphørt:
1. Personen må ha tatt «fast opphold i utlandet»
Vilkåret innebærer at oppholdet i utlandet ikke kan være ment å være midlertidig. I ligningspraksis er det lagt til grunn at personen må ha til hensikt å oppholde seg i utlandet i minimum 5 år og at opphold i Norge ikke kan være annet enn kortvarig ferie eller lignende.
2. Personen kan ikke ha oppholdt seg i Norge i mer enn 61 dager i løpet av inntektsåret
Det er verdt å merke seg at oppholdet her, i motsetning til ved innflytting, relaterer seg til kalenderår og ikke til enhver tolvmånedersperiode. Som ved innflytting er det imidlertid ikke et vilkår at oppholdet er sammenhengende. Man kan således ha oppholdt seg i Norge i 30 dager den første halvdel av inntektsåret og i 32 dager den siste halvdel av inntektsåret og likevel regnes som bosatt her. Årsaken til oppholdet er uten betydning.
3. Personen eller dennes «nærstående» kan ikke ha «disponert bolig» i Norge
Med «nærstående»menes en persons ektefelle, samboer eller mindreårige barn.
Hva skal til for at man blir ansett for å disponere bolig i Norge?
Hvis skattyteren selv eller dennes nærstående – direkte eller indirekte – eier, leier eller på annet grunnlag har rett til å bruke bolig i Norge, anses han eller hun for å «disponere» bolig her. Som alminnelig regel gjelder dette selv om boligen er utleid til andre. Dette utgangspunkt modifiseres imidlertid noe av at boligbegrepet i § 2-1 sjette ledd annet avsnitt avgrenses mot boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående.
Hva anses som bolig?
Med «bolig» menes boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig.
Boligbegrepet avgrenses med dette mot fritidsboliger, som skattyteren kan eie uten at det i seg selv medfører at personen eller dennes nærstående blir ansett for å disponere bolig i Norge. Blir fritidsboligen faktisk benyttet som bolig, skal den likevel regnes som bolig i bestemmelsens forstand.
Reservasjon må som nevnt tas for boenheter som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående. Begrunnelsen er at skattyteren bør kunne investere i fast eiendom i Norge og likevel bli ansett for å være utflyttet, når det har gått så lang tid og boligen i løpet av denne tiden ikke har vært benyttet av skattyteren selv eller dennes nærstående.
Vilkårene er kumulative, dvs. at alle vilkår må være oppfylt
Først når en person oppfyller alle de tre vilkår som her er nevnt, anses hans eller hennes bostedsstatus til Norge for å være opphørt. Fra dette tidspunkt regnes personen ikke lenger som skattemessig bosatt i Norge. Dette gjelder uten hensyn til om vilkårene oppfylles i ulike inntektsår. Fra dette gjelder ett unntak, og det er hvis 61-dagersvilkåret er oppfylt sist. I et slikt tilfelle anses bosted som opphørt fra 1. januar i det året dette vilkåret er oppfylt.
Er samtlige tre vilkår oppfylt og personens bostedsstatus dermed anses opphørt, er det reglene om innflytting (jf. innledningen) som virker bestemmende for om personen igjen blir å regne som skattemessig bosatt i Norge.
Det tar lengre tid å bli emigrert dersom man har vært bosatt i Norge i mer enn 10 år
Reglene om utflytting i skatteloven § 2-1 tredje ledd bokstav a modifiseres noe av reglene i bokstav b i samme bestemmelse. Vilkårene for utflytting er de samme etter bokstav b som etter bokstav a, men virkningen av at vilkårene er oppfylt (opphør av skattemessig bosted), inntrer på et senere tidspunkt hvis personen har vært bosatt i Norge i minst ti år. Dette gjelder naturlig nok mange nordmenn.
For person som har vært bosatt i Norge i minst ti år før det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlandet, opphører bosted i riket først etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar slikt fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket.
