Høyesterett kom under dissens 3−2 til at vedtak om rekkefølgetiltak var ugyldig fordi det bygget på en uriktig forståelse av plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 10.
Rekkefølgebestemmelsen ble vedtatt i forbindelse med et planlagt boligprosjekt på Mortensrud i Oslo og gjaldt oppgradering av en turvei. Flertallet la til grunn at adgangen til å vedta rekkefølgebestemmelser ikke bare begrenses av læren om myndighetsmisbruk, men at § 12-7 nr. 10 inneholder visse skranker for forvaltningen. Hvor kommunen ikke selv har til hensikt å utføre tiltaket, kan det bare oppstilles rekkefølgebestemmelser for å dekke reelle behov som utløses eller forsterkes av utbyggingen, eller for å avhjelpe ulemper denne fører til. Det må være en slik relevant og nær sammenheng mellom tiltaket og utbyggingsprosjektet at det er berettiget å kreve at utbyggingen gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Etter flertallets syn bygget fylkesmannens vedtak i klagesaken på en for vid forståelse av § 12-7 nr. 10.
Mindretallet hadde et annet syn på forståelsen av § 12-7 nr. 10 og la til grunn at det ikke heftet feil ved fylkesmannens vedtak.
Dommen gir veiledning om forståelsen av plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 10.
Source: Høyesterett
Bjørnar Oust
boust@melo.no
+47 480 42 931
