Overføring av bolig fra aksjeselskap til eneaksjonær utløste ordinær dokumentavgift

Høyesterett har nylig tatt stilling til rekkevidden av særregelen i dokumentavgiftsvedtaket § 1 andre ledd.

Saken gjaldt en boligeiendom i Oslo, som fra 1919 hadde vært eid av et aksjeselskap som ble oppløst i 2003, uten at grunnbokshjemmelen ble overført til en ny hjemmelshaver. Bolighuset bestod av én bruksenhet og ble bebodd av selskapets eneaksjonær.

I 2024 begjærte aksjonæren tinglysing av overføring av hjemmelen fra selskapet til seg selv, under forutsetning av at overføringen falt inn under særregelen i dokumentavgiftsvedtaket § 1 andre ledd. Etter denne bestemmelsen er dokumentavgiften begrenset til 1 000 kroner, i stedet for ordinær avgift på 2,5 prosent av salgsverdien.

Statens kartverk nektet å tinglyse overføringen på en slik betingelse, fordi Kartverket la til grunn at overføringen ikke var omfattet av særregelen om lav avgift. Aksjonæren anket til lagmannsretten, som forkastet anken.

Særregelen i § 1 andre ledd gjelder overføring av hjemmel i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper. Spørsmålet i saken for Høyesterett var derfor om et selskap som eier en bolig med kun én bruksenhet, og som bare har én aksjonær, kan anses som et boligaksjeselskap etter denne bestemmelsen.

Høyesterett kom til at Kartverkets avgjørelse og lagmannsrettens kjennelse bygde på riktig rettsforståelse. Med særlig vekt på ordlyden og bakgrunnen for innføringen av særregelen, måtte begrepet «boligaksjeselskap» forstås som et selskap med samme formål som et borettslag, men organisert som et aksjeselskap. Et aksjeselskap som eier en bolig med kun én bruksenhet, falt da utenfor begrepet, mente Høyesterett.

Saken har betydning for hvilke hjemmelsoverføringer som utløser lav dokumentavgift etter særregelen i dokumentavgiftsvedtaket § 1 andre ledd.

Source: Høyesterett