Advisory services and support in the field of criminal law

Etterforskning innebærer undersøkelser som foretas av offentlig myndighet for å finne ut om det foreligger et straffbart forhold som bør forfølges av det offentlige. Regler om etterforskning finnes i straffeprosessloven og i påtaleinstruksen.

Utenrettslig etterforskning iverksettes og utføres av politiet. Formålet er å skaffe til veie opplysninger som kan brukes til å avgjøre om det skal utferdiges tiltale, samtidig som etterforskningen er en forberedelse til en eventuell rettslig behandling av saken. Under etterforskningen kan politiet bl.a. foreta avhør og oppta forklaring av mistenkte, vitner og sakkyndige.

Rettslig etterforskning skjer når påtalemyndigheten begjærer det i form av rettslig avhør, rettslig gransking og oppnevning av sakkyndige. Dette kan være aktuelt bl.a. hvis en person nekter å forklare seg for politiet.

Forelegg er et alternativ til å reise sak ved domstolene ved mindre alvorlige lovovertredelser. Forelegg anvendes ved svært mange saker om forseelser og enkelte saker om forbrytelser.

Regler om forelegg finnes i straffeprosessloven og i påtaleinstruksen. Forutsetningen for å anvende forelegg er at påtalemyndigheten finner at saken bør avgjøres ved å ilegge bot eller inndragning. Fengselsstraff kan altså ikke ilegges ved forelegg. Ved forelegg foreslår påtalemyndigheten en bot for siktede, og hvis denne vedtar forelegger, blir det ikke reist sak.

Et vedtatt forelegg har samme virkning som en dom. Dersom forelegget ikke vedtas, kan det tre i stedet for tiltalebeslutning dersom saken bringes inn for retten.

Foretaksstraff er straff som ilegges et foretak. Med foretak menes her selskaper, foreninger og andre sammenslutninger, enkeltpersonforetak, stiftelser, boer og offentlig virksomhet.

Hovedregelen i straffeloven er at når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes, selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Straffen er bøter, men foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former. Dessuten kan det ilegges inndragning.

Forsvarer er en person, som regel en advokat, som bistår en siktet eller tiltalt under en straffesak. Bestemmelser om forsvarere finnes i straffeprosessloven. Siktede har rett til å la seg bistå av forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken.

Når siktede har krav på forsvarer, skal retten oppnevne offentlig forsvarer. Vil siktede i stedet la seg bistå av privat forsvarer, oppnevnes offentlig forsvarer bare unntaksvis ved siden av den private. Offentlig forsvarer oppnevnes fra en liste over advokater (faste forsvarere) som Justisdepartementet har antatt, dersom siktede ikke ber om å få oppnevnt en annen person.

Henleggelse er en beslutning av påtalemyndigheten om ikke å reise tiltale. Det kan skje f.eks. fordi man ikke vet hvem gjerningspersonen er, fordi det ikke foreligger noe straffbart forhold, fordi beviset er for svakt, eller fordi vilkårene for subjektiv skyld ikke er til stede (gjerningspersonen er f.eks. under den kriminelle lavalder).

Manglende kapasitet hos politiet kan også føre til at en straffesak blir henlagt uten etterforskning.

Inndragning innebærer konfiskasjon eller beslagleggelse av ting som har sammenheng med lovstridige handlinger. Vinning som er oppnådd ved en straffbar handling, kan inndras med hjemmel i straffeloven. Det samme gjelder ting som er frembrakt ved eller har vært gjenstand for en straffbar handling. Inndragning kan også skje hvis det er fare for at tingen vil bli brukt til noe straffbart.

Inndragning av førerkort etter vegtrafikklovens bestemmelser faller utenfor begrepet inndragning i straffeloven, og er nærmest en form for rettighetstap (tap av retten til å føre motorvogn).

Med innsidehandel forstås omsetning av verdipapirer som foretas av noen som har fortrolige opplysninger om forhold som kan påvirke kursen på verdipapirene.

Ifølge verdipapirhandelloven må tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er børsnotert eller søkes børsnotert i Norge, eller tilskyndelse til slike disposisjoner, ikke foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene vesentlig. Tilsvarende gjelder inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til slike finansielle instrumenter, eller tilskyndelse til slike disposisjoner.

Bestemmelsen pålegger styremedlemmer, medlemmer av kontrollkomité, og revisor tilknyttet utstederforetaket en særlig undersøkelsesplikt av om det foreligger slike fortrolige opplysninger, før vedkommende kan tegne, kjøpe, selge eller bytte finansielle instrumenter knyttet til foretaket.

Bestemmelser om når en mistenkt får status som siktet, er gitt i straffeprosessloven. Mistenkte får for det første status som siktet dersom påtalemyndigheten har erklært vedkommende som siktet. Praktisk viktig er utstedelse av forelegg, men en ren siktelseserklæring forekommer også. Tjenestemenn innen politiet som tilhører påtalemyndigheten kan også erklære siktelse i saker om forbrytelse.

Videre oppnås status som siktet dersom det er besluttet eller foretatt tvangsmidler som pågripelse, ransaking, beslag eller lignende forholdsregler som er rettet mot mistenkte. Dersom påtalemyndigheten innhenter rettens samtykke til å bruke disse tvangsmidlene, gir begjæringen til retten status som siktet.

Status som siktet inntrer videre dersom forfølgning mot mistenkte innledes ved retten. Praktisk viktig er utferdigelse av tiltalebeslutning.

Begjæring om rettslig etterforskning kan også gi status som siktet. Dette gjelder dersom det er usikkert om det er begått en straffbar handling, men det i tilfelle er på det rene hvem den skyldige er.

Ved status som siktet oppnår mistenkte partsrettigheter i saken. Statusen får også en rekke andre konsekvenser; f.eks. er erstatning for uberettiget forfølgning etter straffeprosessloven betinget av at mistenkte hadde status som siktet.

Det finnes fire typer straffbarhetsbetingelser som alle må være til stede for at det skal foreligge en straffbar handling:

1. Det må finnes et straffebud som passer på handlingen, se eget punkt om straffebud.
2. Gjerningspersonen må ha utvist subjektiv skyld, som regel forsett, men i en del tilfeller også uaktsomhet.
3. Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn, som f.eks. nødverge eller nødrett.
4. Gjerningspersonen må ha vært tilregnelig. Dette utelukker straff for f.eks. mindreårige under 15 år og sinnssyke.

Straffebud er bestemmelser i lov som fastslår at en nærmere beskrevet type handling er straffbar. Ingen kan straffes for en handling hvis det ikke finnes et straffebud som passer på handlingen.

Straffeprosess er rettergangsmåten i straffesaker, i all hovedsak regulert av straffeprosessloven. Saker om straff, dvs. reaksjoner som i lovgivningen betegnes som straff, behandles etter straffeprosesslovens regler når ikke annet følger av lovgivningen ellers.

Straffesak er rettssak som gjelder brudd på straffebestemmelser i straffeloven og andre deler av lovgivningen. Behandlingen av straffesaker reguleres av straffeprosessloven, se eget punkt om straffeprosess.

Straffutmåling innebærer fastsettelse av straffen for en forbrytelse eller forseelse. Straffutmålingen er på grunn av vide strafferammer, i stor grad overlatt til domstolenes skjønn. Når det gjelder fengselsstraff, må domstolene holde seg innenfor de strafferammer som loven setter opp.

Tilståelse innebærer erkjennelse av skyld avgitt av en som er siktet eller tiltalt for et straffbart forhold. Avgir siktede en uforbeholden tilståelse, kan saken i visse tilfeller pådømmes som tilståelsesdom. Fullstendig tilståelse blir betraktet som en formildende omstendighet ved straffutmålingen.

Tiltalebeslutning er en beslutning om å reise straffesak mot en person for domstolene. Bestemmelser om tiltalebeslutning står i straffeprosessloven. Tiltalebeslutningen skal inneholde betegnelse på den domstol som saken bringes inn for, tiltaltes navn og bopel, opplysning om hvilken straffebestemmelse som påstås anvendt og beskrivelse av det straffbare forhold som tiltalen gjelder.

Selv om påtalemyndigheten mener at siktede er skyldig, kan den unnlate å utferdige tiltalebeslutning og i stedet beslutte påtaleunnlatelse, eller eventuelt overføre saken til megling i konfliktråd.

En mistenkt eller siktet får status som tiltalt når det blir utferdiget tiltalebeslutning mot vedkommende. Det samme gjelder dersom et ikke vedtatt forelegg oversendes retten for pådømmelse.

Når påtalemyndigheten har utferdiget tiltalebeslutning, sender den retten kopi av beslutningen med oppgave over de bevis den vil føre. Retten oppnevner straks forsvarer dersom tiltalte skal ha forsvarer. Dersom tiltalte ikke skal ha forsvarer, skal han gis anledning til å kommentere påtalemyndighetens bevisoppgave før saken oversendes retten.

Tiltalte innkalles til hovedforhandlingen med minst tre dagers varsel. Under hovedforhandlingen forklarer han seg før bevisførselen finner sted. Tiltalte avhøres først av rettens administrator, før aktor og forsvareren får adgang til å stille spørsmål.

Tiltalte skal være til stede under hovedforhandlingen inntil dom er avsagt, men retten kan tillate ham å fjerne seg når han har avgitt forklaring. Uteblir tiltalte fra hovedforhandlingen, har retten likevel en relativt vid adgang til å fremme saken.

Når aktor og forsvarer har holdt sine prosedyreinnlegg, har tiltalte anledning til å komme med en sluttkommentar før saken tas opp til doms.

Økonomisk kriminalitet er en betegnelse som ofte brukes om en del forbrytelser som begås i næringslivet, og som har til hensikt å skaffe de skyldige eller en tredjeperson økonomisk vinning. Betegnelsen brukes bl.a. om underslag, skatteunndragelse (skattesvik), hvitvasking av penger og lovbrudd i forbindelse med konkurs.