Oppstartsmøte

Vi går gjennom saken sammen og blir enige om hvordan vi skal gripe den an.

Assignment confirmation

Vi sender deg en oppdragsbekreftelse med angivelse av omforente vilkår for løsning av oppdraget.

Utspill

Vi utarbeider et forslag til utspill til motpart, som du får lese gjennom og godkjenne på forhånd. Vi foretar eventuelle tilpasninger basert på dine tilbakemeldinger. Når du har godkjent innholdet, sender vi utspillet til motparten på dine vegne. Vi setter vanligvis en svarfrist på 1-2 uker.

Svar

Så snart vi mottar svar fra motparten, sender vi dette over til deg med våre kommentarer. Dersom vi ikke mottar svar fra motparten innen den fastsatte fristen, purrer vi opp til vi får en avklaring. Vi drøfter svaret med deg og blir enige om hva vi gjør videre.

Negotiations

Det er sjelden at svaret inneholder en umiddelbar aksept fra motpart. Som regel blir det nødvendig å forhandle med motparten om en løsning. Dette kan foregå både muntlig og skriftlig. Generelt er det om å gjøre å unngå å havne i retten med saken, fordi det er tid- og ressurskrevende, og fordi resultatet kan være vanskelig å forutsi. Vi har gjerne større innflytelse på utfallet i saken gjennom utenrettslige forhandlinger direkte med motpart. Vi har en løpende dialog med deg om hva du er villig til å godta.

Prosessvarsel

Dersom vi ikke kommer noen vei med motparten, i den forstand at motparten ikke er villig til å gå med på noen løsninger som er akseptable for deg, er neste skritt et prosessvarsel (søksmålsvarsel). På samme måte som tidligere, utarbeider vi et konkret forslag som du får lese gjennom og godkjenne på forhånd. Der det er du som har et krav, er det vi som sender prosessvarslet. Dersom noen har rettet et krav mot deg som du har innsigelser mot, er det den andre parten som sender prosessvarslet. Hensikten med prosessvarslet er å gjøre motparten oppmerksom på at man er innstilt på å ta rettslige skritt dersom den ikke vil godta kravet. Også her fastsettes det en frist, med oppfordring om at den annen part tar formelt stilling til kravet og grunnlaget for kravet innen den fastsatte fristen.

Forliksklage eller stevning

Om motparten fremdeles avviser kravet, er neste skritt i saken forliksklage for forliksrådet eller stevning for tingretten, beroende på sakstype og tvistesum. Saken anlegges i så fall av den som har sendt prosessvarslet, dvs. av den som gjør gjeldende et krav. Dersom det er deg, gjør vi en vurdering av hvor saken hører hjemme (forliksrådet eller tingretten) og bringer saken dit. På samme måte som tidligere, får du lese gjennom og godkjenne forliksklagen eller stevningen før den sendes ut. Noen sakstyper kan høre hjemme under en bestemt tvisteløsningsnemnd eller særorgan, som f.eks. Husleietvistutvalget. I så fall bringes saken dit, og ikke til forliksrådet eller tingretten.

Defence reply

Etter at klage eller stevning er tatt ut, får innklagede/saksøkte anledning til å komme med et tilsvar. Tilsvarsfristen fastsettes normalt til tre uker. I tilsvaret skal innklagede/saksøkte gjøre rede for hvordan den stiller seg til kravet fra klager/saksøker, om den godtar det eller avviser det, og i så fall hvorfor.

Videre saksforberedelse

Etter at tilsvar er inngitt, kan det være behov for å inngi ytterligere merknader i saken. F.eks. kan tilsvaret foranledige ytterligere bemerkninger fra klager/saksøkers side. Begge parter har derfor anledning til å inngi tilleggsmerknader til forliksrådet eller tingretten gjennom såkalte prosesskriv. Dette kalles saksforberedelse. Når saksforberedelsen er avsluttet, møtes partene i forliksrådet eller tingretten for å legge frem sitt syn på saken (med mindre saken er egnet for skriftlig behandling og det blir bestemt at den skal avgjøres skriftlig, uten rettsmøte).

Rettsmøte

Forliksrådet behandler saken i rettsmøte bestående av tre lekdommere. Som navnet tilsier, forsøker forliksrådet å mekle mellom partene med sikte på at de skal komme til et forlik. Forliksrådet kan imidlertid også avsi dom, dersom partene samtykker til det. I noen tilfeller kan forliksrådet avsi dom selv om partene ikke samtykker. Dersom saken skal behandles av tingretten, skjer det som regel i såkalt hovedforhandling (eller sluttbehandling i småkravssaker). I noen tilfeller kan retten beslutte at saken heller skal behandles skriftlig, dersom den er egnet for det.

Court-linked mediation

Som alternativ til ordinær hovedforhandling eller sluttbehandling for tingretten, kan partene bli enige om å møtes til rettsmekling. Rettsmekling går ut på at partene selv finner en løsning på konflikten ved å bruke en mekler. Mekleren er vanligvis en dommer i domstolen som behandler saken, men kan også være en advokat eller annen autorisert mekler. Formålet med rettsmekling er å få partene til å bli enige om en løsning som de kan leve med. Det innebærer som regel at partene må være innstilt på et kompromiss sammenlignet med sitt opprinnelige standpunkt. En mekling er raskere, enklere og vanligvis billigere for partene enn ordinær domstolsbehandling.

Settlement

Underveis i prosessen kan det hende at partene blir enige om en løsning og forliker saken. Det kan skje på ethvert trinn i saken, enten før den er tatt inn for forliksrådet eller tingretten, eller etter. Om det skjer etter, blir saken hevet som forlikt, og det blir ikke avsagt noen dom i saken. Forliket og hevingsbeslutningen omfatter gjerne også sakskostnadene, således at partene blir enige om å bære hver sine sakskostnader. Forliket kan gjøres som et utenrettslig forlik uten rettskraftsvirkninger, eller som et rettsforlik med rettskraftsvirkninger.

Dom

Dersom partene ikke blir enige om noen løsning selv etter at saken er brakt inn for forliksrådet eller tingretten, så kan forliksrådet eller tingretten avsi dom. Dommen vil bygge på partenes påstander og bevis. Den som taper saken, vil normalt bli dømt til å betale den andre partens sakskostnader.

Appeal

Den som taper saken for tingretten, vil kunne anke dommen til lagmannsretten. Dersom det er forliksrådet som har avsagt dom og man er uenig i denne, så vil saken kunne bringes inn for tingretten for en overprøving (riktignok ikke gjennom anke, men stevning).