Nå kan du kreve seksjonering av boligsameie

Fra 1. juli kan eier av en bolig i et ikke seksjonert sameie kreve at sameiet blir omgjort til et eierseksjonssameie.

Det finnes fortsatt mange boligsameier der sameierne har delt bruksretten seg imellom uten å følge eierseksjonsloven. Typiske eksempler er tomannsboliger bygget før den første eierseksjonsloven trådte i kraft i 1983. Sameierne eier en ideell halvpart hver, og har bruksrett til hver sin etasje, eller hver sin vertikalt delte halvpart. Kommunen har ikke vært inne i bildet med noe vedtak, slik som i seksjoneringssaker. Eierseksjonsloven gjelder derfor ikke, men ofte vil en sameieavtale regulere hvordan bruken av boligen er delt.

– De aller fleste slike boligsameier fungerer godt som de er. I noen spesielle situasjoner kan det være grunn til endre det til et eierseksjonssameie, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Årsaken til at det kan være fordelaktig å gjøre om et boligsameie til et eierseksjonssameie, er at det vil være lettere å få lån. Noen banker er tilbakeholdne med å gi lån mot pant i sameier som ikke er seksjonert. Bankenes skepsis kan skape problemer både for boligeierne og for mulige kjøpere. Bankene er ikke tilsvarende skeptiske til pantesikkerheten i en bolig i et eierseksjonssameie.

Regelen

– Vi har vært opptatt av å lage ordningen minst mulig inngripende for den som ikke ønsker å seksjonere, sier Mæland.

Den trolig viktigste innvendingen en boligeier kan ha mot seksjonering, er at han ikke ønsker å betale for en oppgradering for å møte lovens krav om kjøkken, bad og wc. De aller fleste av dagens boliger oppfyller uansett disse standardkravene. Gjennom loven er det satt frist for å oppfylle standardkravene til et fremtidig salg. Siden det er ny eier som vil være ansvarlig for å oppfylle standardkravene, så innebærer regelen at dagens eier ikke påføres kostnader som han har vanskelig for å håndtere, samtidig som boligen fortsatt vil være mulig å selge.

Hvordan går man frem?

En slik seksjoneringsprosess starter med et varsel til de øvrige beboerne. Disse får en frist på minst fire uker for å komme med eventuelle innvendinger mot kravet. Når fristen er utløpt, må den som krever seksjonering, fremme kravet for tingretten. Tingretten skal ikke avgjøre om eiendommen skal seksjoneres, den skal bare avgjøre om vilkårene for å sende søknad til kommunen er oppfylt. Hvis det er tilfelle, oppnevner tingretten en medhjelper som skal utføre de oppgavene som er nødvendige for å få gjennomført seksjoneringen. Kommunen skal på vanlig måte kontrollere at øvrige vilkår for seksjonering er oppfylt gjennom sin saksbehandling.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet