Høyesterett avklarer forholdet mellom foreldelsesreglene i henholdsvis foreldelsesloven og forsikringsavtaleloven

Høyesterett har bestemt at seksmånedersfristen i forsikringsavtaleloven § 18-5 andre ledd ikke kan påberopes etter at foreldelsesfristen er avbrutt.

A ble alvorlig og varig skadet i en bilulykke. Hans arbeidsgiver hadde tegnet personalulykkesforsikring hos Alpha Insurance AS – Alpha – som hadde utvidet dekningen til å omfatte reise til og fra arbeid. A hadde bilforsikring i AIG Europe limited. Skaden ble meldt til begge forsikringsselskapene som – med ulike begrunnelser – i første omgang avviste kravet.

Alpha gjorde gjeldende at deres betalingsplikt under personalulykkesforsikringen var subsidiær til utbetaling under bilansvarsforsikringen. A klaget dette inn for Finansklagenemnda. Etter at nemdas sekretariat støttet hans syn, betalte forsikringsselskapet ut deler av det fremsatte erstatningskravet. I e-post 3. november 2014 opplyste Alpha at øvrige krav ble avslått, og at ytterligere krav måtte fremsettes ved stevning eller klage til Finansklagenemda innen seksmånedersfristen i § 18-5 andre ledd. Stevning innkom Oslo tingrett 8. september 2015. Høyesterett kom til at erstatningskravet ikke var foreldet etter seksmånedersfristen i forsikringsavtaleloven § 18-5 andre ledd.

Avgjørelsen gir veiledning for forholdet mellom de alminnelige reglene i foreldelsesloven og foreldelsesreglene i forsikringsavtaleloven.

Kilde: Høyesterett